I dag mistet Snøfrid friheten. Eller var det i går? Det var da det var vår. I år er det vinter og vår annen hver dag. Mora til Dag satt på flyplassen halve dagen. Det tok aldri a', det hun skulle ta til Barcelona. Dagmar skulle dra hjem til trøndernes heim etter at hun hadde spilt trekkspill for P2 på en Bistro.
En P2-vimpel blafret tappert fra toppen av en snøhaug for liksom å si oss forbi-passerende, forbi-kavende, halvt krabbene, barnevogn-plogende i det uberegnelige-bevegelige slapset, at kanalens folk ikke bare sitter i sofa-salongen og lager programmer, men også er ute in real life og all slags vær.
I den gamle hovedstaden er det vanlig at vinter og vår avløser hverandre, sier Dagmar. Det er i tråd med turnusplanen etter arbeidsmiljøloven, tøver hun, som hun vet var fleksibel nok fra før. Ikke så bra med den ny-gamle blå, som tjener de få; og som kan gjøre en stakkar helt ør.
Yr mener at dette av-og-på-været er relativt vanlig i hele landet, med tolv til seksten års interval, sånn cirka, også i den nye hovedstaden der oss førskremte søringan bor. Lederen for den kollektive trafikken her i byen, hadde derimot ikke sett noe verre, sto det i blad’, at han sa.
I bydelen til svigers skulle de ha planleggingsdag. Nøkkelpersonene låste døra til kontoret og tok banen til byen. Banen gikk. Bussene sto — litt hulter til bulter med sjåfører som reiv seg i håret eller i kjettingen. Han som skulle kjøre planleggerne i mål i et yndet konferansesenter 364 moh, fant ikke bilen under all snøen, og drosja kom bare 50 meter opp, selv med akutt, ikke-planlagt puffehjelp. Før den sklei ned igjen. Planleggingsdagen er nå planlagt holdt over påske.
Hvordan gikk det så med Snøfrid?
Snøen i byen gjør luften lettere og renere, og den gamle damen ville derfor gjerne nyte friheten som pensjonist utendørs; dessuten måtte hun til apoteket og få piller med mycophenolatmophetil (virkestoffet er fra en sopp som en tysker tok seg friheten til å plukke og ta tysk patent på) og noen piller til.
Men så enkelt var det ikke. Fru Snøfrid Dårlig-til-bens hadde ringt sønnen for å få hjelp til å komme ut i dagen, men sønnen satt fast med bilen i snøfonna og forsøkte å få hjelp av Fredrik. Friheten, som er grunnpillaren i vårt samfunn, begrenset seg derfor, for hennes del, til å vente på Dagsrevyen. Der ville de nok fortelle at dagen i dag var preget av kraftige snøvær. Derfor ble det trafikkaos.
Godt man har noe å skylde på.
©Nils A Raknerud 2015
tidl. vaktmester ved hovedstadsbiblioteket Deichman
nilsamund(A)gmail.com
_____________________
© Kristin von Hirsch
Til Raknerudvillaens forside
|