Tids-nok

Har du ikke tid, sier du? Har du fått mindre tid enn andre, du da? Stakkars deg.

Frisøren min har nesten alltid tid til å klippe meg. Enda tiden hennes styres av antall kunder med hår i kråkereirfasong som ramler inn døra, og hvor fjonge de forlanger å gå derfra. Hun kan ikke bare sette opp farta i det uendelige. Da risikerer hun å klippe øra av folk, og både tid og blod ville gått til spille. Som selvstendig næringsdrivende må hun imidlertid alltid ha tid til høflighet. Sånn er det ikke alle steder.

Høflighet er kjekt å ha i et samfunn. Eller hvis vi skal kalle det et samfunn. Noen anser seg selv som så viktige at de ikke har tid til å bevilge andre et sekund høflighet. Sykdommen brer seg. Setter vi opp farta mer nå, går vi over i barbariet.

En bil sneier foran sykkelhjulet idet den vrenger seg ut av rundkjøringen. Ikke ett sekund å bruke på å vise hensyn. Der jeg ser ham suse videre bortetter veien i sin håpløse kamp med tiden, tenker jeg på hvor lite man egentlig vinner på ikke å ha tid til litt høflighet. Det ender bare med skuldersmerter, at man sprekker totalt, at man kaster bort dyrbare timer på krangel, skaderapportering eller bråk med forsikringsselskapet.

Det tar ikke lang tid å besvare et "God dag, står til?" Og det er vel de færreste som tenker: "Jeg behøver ikke hilse tilbake, han/hun burde være takknemlig som får oppleve å se meg i to sekunder." Hvordan er stoda i kulturlivet? I mang en kulturredaksjon ser det ut til å gjelde som et overordnet prinsipp å ikke besvare henvendelser. Bør vi føle oss takknemlige om det kommer en tilbakemelding av et eller annet slag? Ukulturen synes utbredt innen de frie yrker. Men det må da kjennes ufritt, å ha så dårlig tid, alltid?

Stor arbeidsmengde? For noen er løpet virkelig lagt, eksempelvis innen de mer "ufrie yrker". Tid har med klasse å gjøre. I 8. marsnummeret av herværende avis ga den utmerkede journalist Alf Skjeseth en rapport fra hotellrom 523. Mellom lakenskiftene uttaler Eva Severinsen, at hvis hun skulle følge anvisningene til fysioterapeuten, ville hun aldri bli ferdig tidsnok.

Tids-nok. Så nøye er det målt ut.

Enten du har fritid eller ikke, god påske!



Nils A. Raknerud
vaktmester ved Deichmanske bibliotek, Oslo