Trykt under vignetten "fra arbeidsplassen" i Klassekampen våren 1992.
Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Trykt under vignetten "fra arbeidsplassen"
i Klassekampen
våren 1992.
Støy 1
JEG LEGGER meg nedpå etter jobben; et privilegium den tidlig arbeidstida gir, og fordi det er en mulighet, gjør kroppen det til et krav.
Jeg lukker øya.
Fortsatt hører jeg slamringa fra båndet som et svakt ekko inni hjernen, men sovner likevel og drømmer:
Det er lønningsdag, jeg har mista lommeboka, formannen finner den, tom for kronasje, han plukker fram et medlemskort til Deichmans venner og spør:
– Er dette en ny interesseorganisasjon mot støy?
I virkeligheten er det ikke ønskelig med noen biblioteksstillhet. Maskinbråket er maskinens språk. Lydene hjelper oss med å overvåke prosessen, vi reagerer på lyd som uteblir. Mangler et busjt-kabomm, er noe galt, akkurat som lyset forteller øyet at flaskens væskevolum avviker fra normalen.
Men en forskjell er viktig: Et høyt lydnivå er en alarm til kroppen. Sånn har det vært lenge, før vi begynte å gå oppreist på bakbeina. Om det ikke skader øret, er denne «feilinformasjonen» en belastning for systemet. Støy er definert som uønsket lyd. Den setter deg i beredskap ut over det nødvendige, du blir på tuppa.
Har du kjent aggresjonsnivået stige 6 decibel over det ønskelige? Det kan kanskje skyldes støyen rundt deg – og ikke arbeidskameraten du diskuterer med!
Hvorfor mister ikke musikere hørsel i den grad en skulle forvente utifra dB-nivået? Igjen kommer definisjonen på støy inn. Orkesterets høydepunkt i konserten skal være der, er ønskelig – og skader ikke. Bare den som tror på et vanntett skille mellom kropp og sjel, finner dette merkelig.
Hundevalpen til naboen bjeffer gjennom veggen. En behagelig måte å våkne på.
MASKINKJØRER'N
NILS A. RAKNERUD