Romantikk på arbeidsplassen

sto trykt 16.januar 1987 i dagsavisa Klassekampen med signaturen Maskinkjører'n og var en av de første av i underkant av 50 bidrag med samme signatur, den gang et pseudonym. Noen av tekstene har Hallvard Skauge tegnet til, under signaturen M. Tegningene er gjengitt her med kunstnerens tillatelse. Ettertrykk av teksten oppfordres forutsatt at kilde og forfatter (Nils A.Raknerud) oppgis.

Sonja venter stadig på reparatøren. Hun har gjort det hun har gått beskjed om: Ta av maskindekslet og vente. Hva skal hun gjøre i mellomtiden? Synge Jeg venter på deg til du kommer? Tiden vil falle meg mindre lang om jeg går og tar meg en røyk, tenker Sonja og går bort og setter seg på røykeplassen.

Hun tar seg god tid med rullinga. Nyter denne vesle hellige stunda. Hun har fått seg en gratis pause og sitter med god samvittighet.

Håper endelig reparatøren lar vente på seg.

Pussig det, forresten. Noe dødtid er det mer viktig å få bukt med enn annen dødtid. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen, - og effektiviseringen som dén krever, har det tusen ganger blitt terpet på at pausene ikke må vare ett sekund lengre enn avtalt. Men når kvinnfolka har nevnt den dødtid som kunne vært spart ved å ansette flere reparatører, da vil ikke herrene i bedriftsledelsen høre.

Merkelig? Det er bare sånn det er. Ikke verdt å irritere seg over.

Sonja vil heller nyte friminuttene, et helt ekstra Store Fri kan det bli om hun er heldig. Hun åpner et lite blad med bilde av Bob Geldof utapå. En skikkelig pause er å få tankene bort fra jobben.

Hun leser: ”Det var ikke mye de hadde sett til hverandre. Men nå var ventetiden og adskillelsen snart over, og Kevin var mye mer avslappet. – Kom hit, skatt, sa han lavt og smilte det langsomme, varme smilet som hadde sjarmert henne sånn i Hellas. – Takk og pris at bryllupet er i morgen! Han kysset henne varmt, og Sarah klynget seg til ham”.

Da går plutselig do-døra opp og arbeidsformannen står over henne: – Sitter du her og leser Romantikk midt i arbeidstida?! Har du ikke noe bedre å ta deg til?

Hvorfor skal denne mannen gi meg kjeft bare fordi han har glemt sin egen arbeidsordre, tenker Sonja og klasker igjen Romantikken så asken fyker opp av askebegeret på bordet foran henne.

- Jeg har tatt av dekslet. Som du sa. Og nå venter jeg. På reparatøren. Som du sa.

Faen, jeg glemte å gi Roger beskjed, mumler arbeidslederen til seg sjøl, irritert.

Sonja ser det på ham; han er lett å lese som en åpen bok. Det gir henne et lite overtak. Hun har mer på hjertet. Hun vil ikke bare avgi forklaringer. – Og dessuten, klemmer hun til. – Er de noe bedre de pornobladene du pleier å lese innpå der?

Hun har sine informasjoner fra Marie som har vaskinga og kommer over litt av hvert inne på herrenes avtrede.

Arbeidsformannen svarer ikke på den. Nå prøver han i stedet å slå helt over, framstå som den helt store likestillingsentusiasten: – Hvorfor skulle ikke du klare å reparere feilen, Sonja? Kanskje det bare er et kjede som må strammes, gå og se på det, du. Det er bare å prøve. Dette kan du like godt som …

Sonja stumper røyken, har ikke noe i mot å prøve. Hun reiser seg. Ser på formannen uten å si noe. Synes gliset hans minner om det langsomme Hellassmilet til han i Romantikken. Hva blir det neste?

Det neste er arbeidsformannen fra sitt lyriske hjørne: – Livet er ikke bare romantikk. Du må også tenke på teknikk.

Så forsvinner han ut av fabrikkhallen. Han hører ikke at Sonja sender en glose etter ham. Den rimer på teknikk og romantikk.

Siden han ikke kan være sikker på om Sonja klarer å få maskinen i gang, går formannen bort på verkstedet og finner Roger. Men først må de diskutere et alvorlig anliggende. Ikke dét om hvorvidt Sonja kan klare reparasjonen, men hvordan hun kan vite hva slags lektyre som er tilgjengelig på dass. En vanskelig problemstilling som krever en grundig analyse. Og tid. At maskinene står, er sekundært.

Desto bedre for Sonja, for hun er utrent med å stramme kjeder i maskiner og glad for å få den tida hun trenger. Men hun klarer det til slutt. Så, idet hun skal til å krabbe ut av maskinens mage, baklengs, kjenner hun kloa av en skiftenøkkel i skinka. Da vet hun at Roger reparatør har kommet.

– Kutt ut, drittsekk!

Men Roger tar verken hensyn til at hun holder på å klyve ut av maskinen eller at hun er sint. Han bar holder på.

– Jeg må da få klå litt på deg, når du driver og klår på maskinen min. Det er min jobb å reparere, ikke sant? Også ikke se så sur ut da mor, Litt hu-mor må vi ta tåle her på arbeidsplassen.

Sonja syns han for lengst har gjort seg kvalifisert til en durablig ørefik, da han legger til:

– Litt romantikk må vi gutta få ha, vi òg?

Helt overkvalifisert. Sonja klapper til ham, smiler og tar siste ordet:

– Hvis dere hadde vist oss litt mer respekt, så hadde det kanskje blitt noe romantikk på deg òg!