Samtaler i en garderobe
Trykt fredag 27. november 1987 i Klassekampen under vignetten Fra arbeidsplassen
I disse ørkesløse midt-i-mellom-høst-og-vinterdager, da det verken er fargerikt løv eller skiføre å glede seg over, er det ikke lett å finne på noe å si, når jeg treffer Per i garderoben om morran.
Jeg prøver meg med: - Så er det på'n igjen, da!
- Jeg syns ikke det er noe annet enn det, jeg.
***
Det samme gjentar seg hver dag. Jeg tar bussen, Per går til jobben. Han kommer to minutter før meg inn i garderoben. Når jeg kommer inn døra, er han akkurat i ferd med å legge skjorteflakene pent innunder arbeidsbuksa, som han holder i spenn mellom låra. Dette skjer hver dag.
Hvis bussen er litt tidlig ute, står han med ett bein nede i arbeidsbuksa. Hvis bussen er sein, er han i ferd med å dra opp buksesmekken idet jeg passerer. Han krummer ryggen, bruker hele kroppen.
Større variasjoner er det ikke. Vi jobber ikke på samme avdeling, men vi kjenner hverandre fra før.
Når vi begge er ferdige med jobben, på hver vår avdeling, treffer vi hverandre i garderoben igjen. Han dusjer hjemme. Jeg dusjer på jobben. (Eller slipper han unna og dusjer før?)
I alle fall: Når jeg har henta håndkle, før jeg går inn i dusjen, er han ferdig påkledd, og jeg sier: - God middag!
- Det er dyrt, det! svarer han.
MASKINKJØRER'N