Til hovedmeny.Tilbake til hovedside
Trykt onsdag 6. desember 2006 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Håkon Kolmannskog, kronikk - og debattredaktør








Pedal

Jeg tar meg friheten å oppheve Havanas forbud mot fortausykling og tråkker bortover Malecons fire-fem meter breie betong, avsatt for alle som vil spassere langs Gulfens brenninger. Selvsagt sykler jeg langsomt, svært langsomt, i ydmykhet overfor stedets kultur; uten at jeg med det har sagt noe om den kulturen jeg kommer fra, eller denne. Jeg holder nærmest gangfart, unngår dermed ikke de sedvanlige tilbudene fra unge lettkledde kvinner i denne hete novembernatta, men er mer enn nok tilfreds med min leiesykkel. Godt å gi asfalttrøtte føtter en pause.

Å være trafikant, å forflytte seg langt eller kort på vår vakre planet, burde kunne gi den største glede for enhver. Likevel skaper trafikken ofte ondt blod mennesker i mellom. Forholdet mellom syklister og bilister i sær. Ute på gata kjemper en trehjuls sykkeldrosje seg over i ytre fil og mottar hissig tuting fra sine motoriserte kolleger som flesker ned Malecon.

I Dagsavisen1. november sto å lese at forbudet mot fortausykling nå vurderes gjeninnført; på de hjemlige Oslo-fortau er det nemlig ikke så sjelden at nettopp syklistene flesker forbi, og lydløst setter skrekk i intetanende fotgjengerne.

Ikke alle syklister har skjønt at man må forflytte seg på fotgjengernes premisser på fortauene. Iallfall ikke leke kjekkasbilist med trimma forgasser. Fotgjengeren har naturligvis ingen påbud om å følge med i et bakspeil hun ikke har.

Pussig nok støtter Norsk Sykkelfobunds generalsekretær forslaget om forbud mot fortausykling. Sykling på fortauet er farligst for syklistene, hevder han.

Da jeg først leste det, klarte jeg ikke helt å se for meg fotgjengere som liksom spenner hjul på uskyldige syklende ... men nei, poenget til sykkelgeneralen er at syklister ikke vet å passe seg når de sykler ut på gata igjen.

Et slikt resonnement får det nærmest til å spinne i hjernekassa. Fordi noen av oss syklister mangler vett og forstand idet vi kommer ut i kjørebanen, skal vi altså forvises dit permanent?

Lenger nede på Malecon kan jeg fortsatt høre bilene tute på drosjesykkelkusken, der han snor seg nedover mellom de seks kjørefeltene. Uten lys og med skjeive hjul. Hvor mange regler bryter han egentig?

Men han er bare nødt. Skal han overleve.

Nils A. Raknerud
turist
nilsarak@online.no