«Dom som säger dom är dumma, dom är dumma dom.» Regla lærte jeg av min barndomsvenn. Han er professor. Dessuten mener han at Washingstonadministrasjonen er noen farlige banditter, men dumme har han aldri beskyldt dem for å være. Noen fremholder det motsatte, at Washingtonadministrasjonen er vår skanse mot verdens bandtittvesen. Er det dumt? Har proamerikanismen gått av moten?
Det er alltid klokt å lytte til andres meninger. Én type argumentasjon får meg imidlertid til å reagere med gåsehud og høyt blodtrykk. Det er om du sier at noe er dumt fordi det gammalt. Da må jeg spørre: var de dummere før og er vi lurere nå?
Chinamann er et gammalt sjømannsuttykk. Uttrykket var knyttet til en rasistisk arbeidsdeling om bord. En Chinamann var et null. Men om nedsettende uttrykk forsvinner ut av språket, betyr det ikke at rasismen er gammaldags. Rasismen er forkastelig, men den er ikke umoderne. «En moderne mann banker ikke opp kona si.» Lett å si seg enig i det. Likevel er utsagnet det rene nonsens.
På Sølvberget bibliotek i oljebyen Stavanger, diskuterer de så bøkene fyker om en sponsoravtale på 50.000 $ fra USAs ambassade. Tilhengerne av sponsing beskylder motstanderne for å være fossiler. Bibliotekarforbundet er skeptisk til dollarsponsing av bibliotek, ut i fra demokratiske prinsipper. «Nei, dere må oppdatere dere!» får de til svar. Vi ser for oss bebrillede, umoderne snerpedamer med bokstøv på.
Jeg leser om debatten i medlemsbladet for Fagforbundet (der jeg selv er medlem). Det er et forbundsmedlem som forsvarer femti-tusendollars-oppdateringa. Bibliotekarforbundet organiserer ikke vaktmestre, så jeg blir nødt til å organisere meg i Norsk Bibliotekforening også, i egenskap av låner. Foreningen samler folk på begge sider av skranken, og forhåpentligvis en god del dollar-skeptikere. Noe må en gammal gubbe gjøre, for å stå i mot all denne oppdateringa!
«Tidene forandrer seg» sa mannen fra Statens Skoger da de gjorde flathogst og anla veier på kryss og tvers, og helt på tvers av reguleringsplanen. Dette skjer i en av våre vakreste sølandskommuner. En rein skjending, gjort for å tekkes nye (nyrike? nytenkende?) hytteeiere. Herjingene hadde et slikt omfang at to stedlige representanter gikk inn for at kommunen skulle saksøke staten!
Det hadde vært moro. Det hadde vært noe nytt og kreativt! Bli oppdatert, du også, saksøk Staten! Jeg skal sponse deg med mine siste dollar!
Nils A. Raknerud
vaktmester ved Deichmanske Bibliotek i Oslo