Trykt i Klassekampen som baksidetekst på bursdagen til H.K.H.Mette-Marit, mandag 19.aug.2002. Saken ble fulgt opp av VG - dagen etter.

 

En majestetsfornærmelse?

 

Det var min vaktmesterkollega, en innvandret kurder fra Tyrkia, som viste meg hvordan man heiser flagget. Det store, stolte, norske flagget på fire og en halv kvadrat som skal vaie fra alle offentlige bygninger.  Anledningen var Kong Abdullahs og konas besøk i Norge og departementet hadde sendt ut direktiv. Ellers har vi kalenderen å gå etter. Der står et lite flaggsymbol rett oppunder datoen, som forteller noe om hva slags arbeidsdag vi får. Mandag den 29. juli, for eksempel er en kongebursdag vi har feiret tusen år. Du vet han som håret grodde på etter at han var død; et ikke uvanlig fenomen har vitenskapen slått fast siden. Men de som så det skjønte jo at mannen måtte være en helgen.

 

Det prøver jeg også å være, selv om det kan være surt å gå på jobb igjen rett før klokka ni om kvelden for å fire det blå-hvite kristenkorset med rødt rundt, mens sommersola varmer, folk sitter ute på restauranter eller i strandkanten eller elsker i buskene.

 

Men man elsker jo dette landet. Men sine fjell og daler, troll og nisser. Og prinsesser. En sånn har vi fått en til av siden sist. Almanakken gikk i trykken før de to elskende sa ja til hverandre, enda ingen hadde ventet noe annet.

 

Men på mitt bord ligger intet direktiv om flagging. Ikke i posthylla heller. I almanakken står bare de gamle vanlige; Olav den Hellige har jeg allerede nevnt, Harald, fungerende konge med Sonja, Märtha Louise og Haakon på sine respektive datoer, alle har stått på trykk lenge. Men nykomlingen, lille Askepott, skal ikke hun flagges for?

 

Lørdag den 17. august sitter jeg på jobb og skal ta for meg en turnusplan for resten av året. Jeg kontakter en av mine mange hemmelig agenter og får vite at bursdagen til kronprinsesse Mette-Marit er mandag 19. For sikkerhets skyld ringer jeg slottet og spør. - Det Kongelige slott, vær så god, svarer det i den andre enden, og selv en halvgammel kommunist og republikaner som undertegnede blir beveget et lite øyeblikk. Her står nasjonens, eller i det minste Oslo Kommunes ære på spill. Iallfall min.

 

Om Mette-Marit har bursdag på mandag? Det vet jeg ikke, sier lørdagsvakta på Det Kgl. Slott og legger fra seg røret. Etter to minutter kommer han tilbake og kan bekrefte det. Flaggdag er det òg.

 

Godt. Så vet jeg hva jeg skal begynne med mandagsmorgenen. Kaffe får jeg koke etterpå.

 

Men er det flere som ikke vet? Kommer det til å stå en masse, nakne, offisielle flaggstenger rundt omkring i Norges land, som ungbjørka i april? Hvorfor intet direktiv fra et eller annet kongelig departement? I så fall er det jo en majestetsfornærmelse. En kongelige-høyhets-fornærmelse, i det minste.

 

Nils A.Raknerud