Som en undertone i menneskelivets korte spenn synger våre kjærlighets- og vennskapsforbindelser. Smertelig er det når strengen ryker. Når parforhold ryker, følger fort et og annet vennskap med i dragsuget. Men man kan være heldig. Hun og jeg delte to sammenslåtte leiligheter. Nå har vi slått opp, slått opp vegg mellom oss og blitt gode naboer. Dessuten beholdt jeg en god venn, en som egentlig var hennes, min x. Eller y, z eller w, alt etter som man alfabetiserer et mangslungent kjærlighetsliv. Leseren må vite at jeg tror mer på kjærligheten enn på gud, og aller minst på sludderet om at de to er ett og samme. Kjærlighet og vennskap er derimot mye av det samme. Man gjør noe sammen med den man elsker eller er venn med. Gud kan man verken dele seng eller bord med, eller hjelpe over en kneik.
Det siste fikk jeg anledning til da min venn brått måtte ut av leiligheten, som han hadde delt med en annen; de er ikke par, bare samleiere. Da det nye stedet ikke sto innflytningsklart, oppsto et problem, et intermezzo. Her kommer jeg inn. Det vil si, han fikk komme inn hos meg. For jeg hadde allerede skaffet meg en ny dame, med kåk.
En liten detalj hadde han glemt. Da jeg var innom et ærend hos meg selv, ventet jeg å finne enten ham, eller kåken tom. I stedet ble jeg møtt av denne lille detaljen. Den hadde tigerpels, hale og to øyne som så undrende på meg. Mjau sa den og. Godt at jeg ikke hadde med en annen firbeining som jeg har blitt kjent med i det siste. Dama har nemlig også hund, og den elsker å jage katter. Særlig slike den ikke er samboer med.
Heldigvis for katta til min venn kom jeg uten. For hvor skulle den ha løpt hen, om den fikk et slikt beist etter seg. Ikke inn til naboen, min x, for hun har også en katt som absolutt ikke vil ha andre inn på sitt territorium. Ille nok at territoriet nylig ble halvert grunnet forhold den ikke er pus over.
På vei ned trappa møtte jeg x-en, og spurte om hun hadde hilst på sin nye midlertidig-nabo, hennes gamle venn, min låne-boer. Jo, han banket på forleden, kunne hun fortelle. Et gledelig og overraskende gjensyn. Men hans ærend var først og fremst grunnet bekymring for en forsvunnet samboer. "Har du sett en liten, stripete katt?" hadde han spurt.
Det er ikke alltid man havner der man vil, her i livet. Så også for skapninger med ni liv. Kanskje brukte den opp ett eller to da den falt fra 5. og landet på verandaen i 3. Vårt kjære brannvesen rykket ut. For 3.etasjenaboen hadde stukket til Guatemala.
Vennskap, kjærlighet og brannvesen. Viktige, alle tre.
