|
Vi er to ordlendinger. Vi har en god porsjon kjærlighet for hverandre, vi som er fra denne nasjonen. Ordlendinger krysser ofte språkgrenser, møter sjelden sperringer. Konflikter kan selvsagt oppstå, men kun på det verbale planet.
Vi må møtes før jula slår inn og året løper ut. Kanskje vi kan /ta en kopp
kaffe/ (et språklig bilde for å sette seg ned ved samme bord, prate og
drikke kaffe — av hver sin kopp).
Det blir bare en klem på gata, rettere sagt fortauet, ikke engang i en mørk
og spennende bakgate. Bedre enn ingenting.
Dette er en ren avklemmig av 2015, sier jeg tørt, ja, vi klemmer året ut
som var det en kvise! Syns sjøl det var metaforisk festlig.
Før jeg vet ordet av det, har imidlertid hun forlatt metaforikken til
fordel for metafysikken og prøver seg på en diskusjon jeg trodde vi ble
ferdig med på Litteraturfestivalen. Jeg rynker øyenbrynene, nok til at hun
mobber og ber meg ikke må være så AKP-sur.
Sur betyr rødt på kurdisk, sier jeg til meg selv (det har jeg fra en
drosjesjåfør derfra); ingen grunn til å se rødt nå. Suringer fins i alle
politiske leire! smiler jeg. Juleklemming skal være bare-kos. /Jamen mange
av dere var virkelig sure, sier hun og spiller krenket.
Så tryller hun fram ordet magisk, for meg et moteord som best kler
språklige fjortiser. Med all respekt for en vanskelig alder.
Vi kommer til puberteten og der blir vi, overhørte jeg en voksen si da jeg
var liten; kunne knapt stave det lange p-ordet.
Du må være enig at det er noe mer, sier hun, noe mer mellom himmel og jord.
For min del regner jeg slike halvreligiøse anfektelser som det rene
tankespinn, og peker fram og tilbake mellom øra mine.
Da er det julenissen feier over hustakene og slenger til oss en pakke
forsonende ord: Det er mer mellom øra enn mellom himmel og jord. Han vet
hva vi liker.
Full enighet! Dessuten har du og jeg slærk i hue’, sier hun. Sånt forener.
Det får meg til å tenke på en gang i puberten, da mor og jeg skulle fly til
Isle of Man. Hun fant ikke flysetene våre, surra som ei humle mellom
stolradene, til en medpassasjer pekte på de riktige plassene, og
kommenterte muntert: You are a scatter brain! Mor tok det som et
kompliment.
Om scatter brain kan oversettes med å ha slærk i hue’, kan ta vi en
runde på over nyttår. Over et glass.
Nils Amund Raknerud |
©