Trykt søndag 18. april 2010 i AFTENPOSTENs kultursider. Kultur og debattred. Knut Olav Åmås. Motinnlegg fra Den internasjonale kristne ambassade i Israel



Kjære Haddy N’jie!



Melodi Grand Prix-racet i er full gang, folkefesten vi alle elsker å hate. Jeg gleder meg spesielt til å se ditt naturlig blide fjes på scenen.
Men showet har en falsk undertone.

European Song Contest har en fin tradisjon med å inkludere en og annen slenger utenfor Europa, som i år Aserbajdsjan og Israel.

Musikk skaper — som idrett — bånd mellom mennesker og nasjoner. "Queedom" har noe til felles med MGP. Den brilliante, frekke forestillingen "Integrert som Faen" var et antirasistisk prosjekt med humor og ironi i bøtter og spann.

Du skal introdusere Israels bidrag sammen med de andre. Hadde Palestina deltatt, ville du ønsket dem velkommen. Men hvordan skal skulle et okkupert land kunne det? Eller sagt på en annen måte: Hvis Israel vinner årets konkurranse, hvor skal 2011 arrangeres? I Jerusalem? Vestbredden?
Blir det satt opp buss fra settlerområdene så folk (les israelere) kan komme trygt fram?

Gjør European Song Contest israelere til en type europeere, til en del av "oss", i motsetning til "dem"?
Er Israel demokratiets utpost mot barbariet?

Apartheid er barbari. Som stat har Israel overtatt rollen Sør-Afrika og Rhodesia hadde i sin tid. Den gang la et internasjonalt samfunn seg på en hard boikottlinje. I mai 1968 i Båstad ble tenniskampen mellom Sverige og Rhodesia utsatt for enorm oppmerksomhet og kraftige demonstrasjoner. Dokumentarfilmen "Den Vita Sporten" skildret begivenhetene. Den kulturelle boikotten var vel så viktig som den økonomiske, i kraft av mediaoppmerksomheten. Ingen betviler i dag nødvendigheten.

MGP legger et likegyldighetens slør over en politikk som viser forakt for folkeretten.
Israelsk deltakelse er ikke forbilledlig men forblindende.

Motbydelige anti-jødiske holdninger som stadig florerer og apartheid-Israel som stadig okkuperer stiller i samme klasse. Hadde jødene, i stedet for å bli fordrevet, blitt integrert i de europeiske samfunn — integrert som faen — hadde historien blitt en annen. Israel må tvinges til å anerkjenne Palestina.
Først da kan vi synge sammen.

Nils A Raknerud


News from the shining democracy ... ikke noe å smile av ... (Foto sakset fra Judith Hammervolds Facebookside) Foto i Aftenposten