Jeg husker så godt den gangen jeg begynte her, for tolv år
siden. Da sto det ”damer” på funksjonærdametoalettene. Der vi gikk sto det bare
”kvinner” på døra. Det husker jeg så godt jeg la merke til.
Vi har passert 8.mars 1987. I matpausa går praten om før og
nå, og om det går framover med kvinnekampen. Det er Else som husker da det var
ansatt både damer og kvinner på bedriften.
Kjell, klubbstyremedlem, bidrar med en annen historisk
pussighet. I femtiåra førte bedriften statistikk over sjukefraværet i tre
kategorier: Menn. Ugifte kvinner. Gifte kvinner.
- Hvor mye de sleit de som fant på å lage
denne sjuke statistikken, aner ikke jeg. Men to ting er sikkert: Makt hadde de.
Og utovertiss.
- Banna bein! sier Mona.
Verna, som begynner å høre
dårlig, syns hun sier ”mannebein”. Typisk Mona, tenker Verna.
Hun sier: - Den statistikken er det slutt med. Men stadig
sier en ”herr, fru og frøken”. Samme inndelinga det.
Et tegn på framgang er at
damer besetter viktige stillinger i samfunnet. Og da tenker en verken på
kassadamer eller maskinkjørere, merkelig nok.
For min del har jeg sluttet
å møte direktørdamer eller marketinsjef-damer med positive fordommer fordi det
er av hunnkjønn. Og i det ligger en framgang i min tankegang.
Kvinnfolk har beina på
jorda. Men hva skjedd når de ”avanserer”, som det så fint heter? De letter mer
eller mindre fra bakken, suges opp av, opp i systemet.
- Alt ståket og stresset
som vi har her nede, sier Stina, det er temmelig fjernt for dem.
Hos bedriftslege-Dama tok
hun opp problemer med det daglig maset, nesten daglig hodepine, høyt tempo og
støy. ”Du må prøve å slappe av”, var hjelpa Stina fikk av legen. ”Mens du
jobber.” Å, takk for det.
- Bare måten hun sa ”slappe
av” på gjorde meg dobbelt stressa, forteller Stina.
5Kvinnelige funksjonærer
løper i dag raskt fra sine industriarbeidersøstre lønnmessig. For fem år siden
var det tre prosent lønnsforskjell mellom funksjonærfruen og arbeiderkona. I dag
er den ti prosent. Og så har vi økende ulikhet blant funksjonærkvinner, mellom
punchedame og marketingsjef.
- Om noen år kan vi like
gjerne snakke om Dronning Salomo og Hjørdis Hattemaker, sier Jørgen. – Det er òg
en form for likestilling. Men ikke noe å rope hurra for!
Nils A.Raknerud
meny alle innlagte, trykte tekster mm.