Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Trykt onsdag 30. juli 2008 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Ali Esbati, kronikk - og debattredaktør
Med hjerte og hale
Med hjerte og hale.
Hun hadde en hund, men nå er den død. Den var familiens kjærlighet. Så kom jeg inn i bildet og vant hennes hjerte og hun mitt. En annen type kjærlighet, naturligvis. Vi mennesker vinner hjertene til hverandre, elsker hverandre av hele vårt hjerte osv. Hjerte og smerte. Hunder derimot har åpenbart kjærligheten i halen og logrer med den for å gi uttrykk for sine følelser. Uten at jeg har undersøkt saken grundig, vil jeg påstå at kjærligheten figurlig sett tilhører hjertet, på alle menneskelige språk. Ingen peker på panna eller tærne sine for å uttrykke varme følelser overfor en annen, og vi har ingen hale å logre entusiastisk med. Hadde hunder kunnet snakke med ord, ville de muligens ha referert til halen som metafor. "Min hale logrer for deg", "Logrende hilsen Pluto" osv.
Mens vi tobente kan boltre oss i et uendelig mangfold av uttrykksmåter og ordbilder, har hundene et mer begrenset uttrykksfelt og kan ikke engang krysse fingrene for hverandre. Er dét å krysse fingre det samme som å gjøre korsets tegn? Jeg vet ikke, og hunder vet det i alle fall ikke; de er som jeg, ikke kristne. Men om hunden ikke vet hvorfor den uttrykker seg med logring, vet ikke vi mennesker heller alltid hvorfor vi bruker akkurat det eller det språklige bildet.
Det virker utvilsomt smart å slenge rundt seg med fargerike metaforer. Men når det gjelder kunnskap om metaforenes opphav, kommer de fleste av oss til kort. Metaforene røper slett ikke alltid sitt opphav og følger sin egen logikk. Sin egen historie. Du må være smart, kunnskapsrik eller gå på biblioteket for å forklare hvorfor vi nordmenn forbinder smarthet med oppfinnelse av kruttet, for eksempel. Hvorfor akkurat kruttet? Hva med hjulet, plogen eller tallerkenen? Han har ikke akkurat oppfunnet kruttet, brukes ikke bare i norsk. De sier noe tilsvarende også på spansk; no haber inventado la pólvera. I Italia, deritmot, som bare ligger en sjøreise unna, sier man Non aver ritrovato la carta de navigare. En dum italiener er altså en som ikke har oppfunnet sjøkartet. De smarteste metaforikere er imidlertid danskene. Av dem omtales en dumming som en som ikke har opfundet den dybe tallerke.
Det er i alle fall dumt å ikke sette fram mat til den firbente. Hvis man har en. Synet av en dyp tallerken med godt fôr får hunden til å logre av hjertens lyst.
Nils A Raknerud
Vaktmester på Deichman
Til Deichmanske Bibliotek hjemmeside.
Tilbake til hovedmenyen.