Til hovedmeny.Tilbake til hovedside
Trykt lørdag 16.juni 2007 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Astrid Sverresdotter Dypvik, fung. kronikk - og debattredaktør




Er du flerkulturell?






Har vi så sterk angst for rasisten i oss, eller for å røpe manglende respekt overfor andre kulturer, at vi begår et annet kulturelt overgrep, og radbrekker språket?

På radioen hørte jeg en ivrig reporter etterlyse holdningsendring innen film- og teatermiljøet når det gjaldt rekruttering. Hun ville se flere skuespillere, på scenen og på lerrettet, med innvandrerbakgrunn og mørkere hudfarge enn det som er vanlig her til lands. En god tanke. Imidlertid ordla journalisten seg ved å etterlyse flere "flerkulturelle" skuespillere.

Et skuespiller-ensemble som rommer flere folkeslag, eller teller personer med ulik etnisk bakgrunn, er riktignok en flerkulturell stab, akkurat som et maleri med gult, grønt og blått, kan kalles flerfarget.

Kan én være flerkulturell? For så vidt. Men kan man ha som målsetting å ansette ti prosent flerkulturelle? Hvis Det norske teatret ansetter fem flerkulturelle, hva er de da, de som jobber der fra før? De må jo være énkulturelle. Hvem vil kalle Jon Eikemo og Britt Langlie énkulturelle?

På Deichman der jeg jobber, har vi Det Flerspråklige Bibliotek, med bøker på nærmest alle språk fra flere kulturer. Et nødvendig og verdsatt tilbud i et samfunn som er flerkulturelt. Men hver enkelt ansatt er ikke flerkulturell i motsetning til andre. Selv om du kan ramle borti både en iraner og en danske.

Selv har jeg walisisk, skotsk, Isle of man-sk og helgøyisk blod i årene. Så jeg er vel flerkulturell, da, i følge terminologien til min radioreporter. Eller er det "etniske" blodet mitt uttynna? Best å gå til legen og ta en blodprøve med det samme, før jeg rammes av identitetskrise.

La meg for moro skyld overføre samme ordmisbruk til en annen kategori. Det dreier seg stadig om om ikke å diskriminere, om å sette pris på mangfold. På jobben min har folk ulike seksuelle legninger. Fagforeningen og Deichmanklubben er naturligvis erklærte motstandere av mobbing mot homoseksuelle. Vi kan kanskje si at vi har en flerseksuell arbeidsplass. Selv om formuleringen kaller på smilet. Verre blir det om min homse-kollega skulle omtales som flerseksuell.

Utrykket kan beste fall tolkes som en fornorskning av serie-monogam!


Ha en god og mangfoldig dag på alle måter!



Nils A. Raknerud
vaktmester ved Deichmanske bibliotek, Oslo

Et par mindre justeringer er gjort i forhold til papirteksten.