Jeg holder en knapp på feminismen.
Førsteammanuensis Bjørn Olav Utvik blir intervjuet i
Klassekampen lørdag 8.desember 2001. Her får vi vite at han har studert i islam i ti år.
Utvik mener vi ikke kommer utenom islamismen. Klassekampen intervjuer også en
annen skolert, religionshistoriker Berit Thorbjørnsrud som mener det er fy å
kritisere bakstreversk kvinnesyn blant muslimer. Da spiller vi lett på lag med
Bush.
Heldigvis slipper også essayisten Walid al-Kubaisi til med
en kronikk. Irak-normannen snakker et språk jeg forstår. Utvik og Thorbjørnsrød
blir jeg imidlertid ikke helt kloke på. Skal vi pakke ned kampen for kvinners
verd for å lettere alliere oss med folkelige muslimske bevegelser? Når ble det
respektfullt å jatte med folk? Jeg kan da pleie vennskapet til både kristne og
muslimske uten å nikke til standpunkter som strider mot elementære
menneskerettigheter.
Anbefaler Klassekampen å fortsette denne debatten. Kanskje intervjue al-Kubasi, en mann som har fått mye juling
(fysisk) i Norge for sin kritikk av islam. En annen klarsynt og modig person
jeg gjerne skulle vite mer om, er læreren og feministen Khalida Messaoudi.
"Jeg er kvinne, før jeg er muslim," sier den algirske kvinnen som ble
dømt til døden av FIS, Den islamske redningsfronten, men som fortsatt - så vidt
jeg vet - holder koken, trosser diverse drapstrusler og agiterer for
demokratiet og kvinners rettigheter. De to tingene henger vel sammen, Utvik og
Thorbjørnsrud?
Resyme: I en åpen
diskusjon menneske til menneske må man også kunne tørre å tråkke hverandre på
tærne. Jeg er flasket opp med at kristne nærmest er for hellige kuer å regne.
Etniske nordmenn må ikke la nye islamske landsmenn bli hellige okser.
Gå til The Arab Women's Solidarity Association
Rigmor Solem: JENTA FRA TO VERDENER, Almater Forlag as, 2001. almater@online.no
Khalida Messaoudi i samtale med Elisabeth Schemla: EN OPPREIST KVINNE FRA ALGERIE, Pax, 1998