Les også tidligere utgitte tekster. Tilbake til Raknerudvillaens hovedside
Teksten under er trykt tirsdag 22. september 2009 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Hilde Reinertsen, kronikk - og debattredaktør, redaksjonssekretær Tollef Mjaugedal
Når alt gikk så galt
Når alt gikk så bra, hvordan kunne det da gå så galt? Spørsmålet stilles av den svenske, prisbelønnede forfatteren P O Enquist i hans siste "Et annat liv", som nettopp omhandler hans liv. Når NRKs Hans Olav Brenner trekker fram spørsmålet i Bokprogrammet på P2 under et intervju og gjør meg nysgjerrig på boka og forfatterskapet, aner jeg også et humoristisk glimt i øyet på den legendariske forfatteren. Og ikke et fnugg av jåleri, slik man kan se hos andre forfattere, av mindre format enn ham.
Når man kommer nært innpå et menneske, som i et slikt program, åpner tanken seg; forfatterens alvor setter meg i godt humør - og plutselig slår det meg: jaggu er det akkurat omvendt for mitt eget vedkommende.
I utgangspunktet gikk alt galt. En rask gjennomgang av mine første 60 viser en lang rekke misærer: født av kunstnerforeldre med urinvegskomplikasjoner og gulsott; mor skreik på legen, men sjukepleieren kvitterte med at her trengtes heller en prest, presten kom og jeg fikk dåpsattest stemplet Ullevål sykehus. Likevel meldte jeg meg ut av statskirken atten år senere. Og i motsetning til mange andre, lykkes jeg ved første utmeldingsforsøk. Det gikk altså bra, til tross for at alt gikk så galt.
Men det slutter ikke der. Foranledningen til utmeldingen var at jeg skulle opp til privatisteksamen og trengte å bli kvitt et fag, gud hadde jeg for lengst sluttet å tro på, og om det fantes en gud ville det vært sikkert gjensidig:
før jeg kunne kjøpe vin på polet, solgte jeg alle slags alkoholholdige varer over baren hjemme i kjelleren.
Jeg gikk i gulvet da jeg skulle ta skolevaksinen,
og læreren kalte meg en pyse.
Jeg holdt på å blir pappa da jeg var 17,
og den eneste utdannelsen jeg har fullført på normalt vis er 7-åring folkeskole.
Jeg solgte pølser fra en bod i Kirkeveien i Oslo, men spiste halvparten selv.
I den svenske hovedstaden begynte jeg på foto- og filmskole, men sluttet.
På Posten i Gamla Stan ødela jeg akkorden for de gamle damene som sorterte konvolutter så du ikke kunne se henda på dem,
som sosialarbeider ble slått ned av en nordmann,
som kinomaskinist la jeg inn Tarzan-filmrullen på hodet,
og i et søppelfirma forløftet jeg meg på den første sekken.
Osv, osv.
Det er derfor med mild undring jeg slår fast at alt likevel gikk så bra.
Et omflakkende yrkesliv har gitt meg en solid bakgrunn for eget forfatterskap, om enn beskjedent sådan. Jeg har et avkom jeg er stolt av, og etter adskillige brudd og skilsmisser har jeg funnet Kjærligheten til slutt - på Facebook!
Når alt gikk så galt, hvordan kunne det da gå så bra?
Nils A Raknerud
nilsamund(alfakrøll)gmail.com
Vaktmester på Deichman i Oslo
Lenke til P O Enquist og til NRK-programmet
Lenke til Kjærligheten
Tilbake til villaens hovedside
Tilbake til oversikt tekster