Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Trykt fredag 12. september 2008 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Ali Esbati, kronikk - og debattredaktør
Hverdag
Hverdag
Da gudene skapte det første mennesket, forteller myten om Gilgamesh, ga de det døden og beholdt livet selv. De fleste av oss vet at både døden og livet selv kan kaste skygger over hverdagen. Dritt kan oppstå mellom deg og meg. Fort gjort at man skylder på hverandre, og den man står nærmest er lettest å såre. Gammalt grums kan komme opp, faren er at det renner over.
Vaktmesterjobben har sine ubehagelige sider: på det innerste avlukket i herrenens toalett var skåla full. Dritt, der og, med andre ord, men nå ikke i metaforisk forstand. Herligheten lot seg ikke skylle ned. Stinka gjorde det og. Skulle gjerne hatt tak i ham som har skylda og stappa en dorull i kjeften hans.
Magen snur seg. Jeg klager min nød. Sender en melding til kjæresten. Ja, disse mannfolka, sms-er hun tilbake. Ironisk trøst, altså! Jeg kunne kvittert med at damebind har laget flere kloakkforstoppelser, men vil ikke starte andre diskusjoner enn dem vi har fra før. Vi får ta én ting av gangen. Skille indre fiender fra ytre.
Etter angrep med sugekoppen er dassen like tett. Den får ikke fred som løper fra halvgjort kamp, sier myten. Kjæresten sier: Beklager at jeg bedriver metafor, men la oss innse at dinosaurene er døde selv om skjelettene har en tendens til å ramle ut av skapet i tide og utide.
Hva er det hun mener nå? Jeg har ikke tid til dette. Jeg har en drittjobb å gjøre. Putter mobilen i lomma og drar på meg lange plasthansker. Her må det spyles med høytrykk.
Jeg ordner strøm. Strekker skjøteledning. Stenger for publikum. Åpner for frisk luft. Monterer overgang til gardenafatning på håndvasken og kopler på vann. Kneler ned foran dassen, forbanner alle plageånder som griser til og forsøpler livet mitt på alle måter og lirker høytrykkslangen ned i den brune suppa, forbi vannlåsen mot det underjordiske. Det plinger fra mobilen i lomma. Skjønner hun ikke at jeg er på jobb, for faen? Høyttrykkmaskinen durer illevarslende. Kommer kloakken opp i trynet på meg nå?
Mobilen maser igjen. Jeg banner høyt og river av meg plasthanskene. La oss spyle dritten ned dit den hører hjemme, står det på displayet. Bedriver hun metafor igjen?
Plutselig lyder et grotesk slurp og uhyret trekker seg ned i dypet. Gilgamesh har drept Humbaba. Toalettet er i orden. Biblioteket er igjen åpent for alle muligheter. Jeg sms-er tilbake: Fy faen som jeg elsker deg.
Nils A Raknerud
Vaktmester på Deichman
Til Deichmanske Bibliotek hjemmeside.
Tilbake til hovedmenyen.