Les også tidligere utgitte tekster. Tilbake til Raknerudvillaens hovedside
Teksten sto på trykk torsdag 21. januar 2010 - på Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Hilde Reinertsen, kronikk - og debattredaktør, redaksjonssekretær Tollef Mjaugedal.
A la Gran Canaria
Flyvertinnen pustet lettet. Den fulle gjengen klappet og brølte da flyet landet. Jeg klappet da de samme folka forlot flybussen, for det betydde at de ikke kom på samme hotell som oss. Når man har betalt flybillett til ei øy utafor Afrika i januar, er det fint om det ikke ligner for mye på ei sidegate til Karl Johan halv to om natta.
Morgenen etter har jeg allerede glemt begrepet vinterklær, går i langshorts og t-skjorte ned til stranda med sola varmende i fjeset, og før en eneste av de tusen liggestolene er besatt, lurer jeg meg uti i det eneste anstendige antrekket for morgendukkerter: desnudo.
Det fins ingen lov som forbyr nakenbading her; det skal jeg si hvis det skulle dukke opp en guardia civil, de som Franco satte i sving i sin tid, det var også El Generalisimo som initierte den moderne turismen på øygruppa. Før levde de mest av fiske. Vann til jordbruk er det sparsomt med, å bore etter vann på en vulkansk øy er kanskje ikke så lurt. Å få et tre til å gro regnes for en seier.
Mens jeg går mot stranda holder mange av mine landsmenn fortsatt på å sove rusen av seg; skulle tro de kom fra et land der nasjonalsangen heter "Drekke, pule, spy og slåss." Tidlig om morgenen er derfor den beste tida på mange måter. Lydene er annerledes. Sola legger gull på toppene og har ennå ikke nådd ned til strandstolene. Ei jente sitter i trappa og leser ei tjukk bok. En nabo har satt ut for til villkattene, som står i kø ved matfatet. En gjeng spreke pensjonister bedriver enkel morgengymnastikk i vannkanten.
Møtende hilses med "buenos dias", for man treffer nesten bare "innfødte" så tidlig. De er neppe overstimulert med høflighet fra nordboeres side. Senere på dagen, når melkehvite turister møtes, avgis knapt et lite "mor'n" eller et halv-flaut "hmp", for det er noe pussig, nesten-pinlig ved det å befinne seg utenfor Afrikas kyst mens det virker som om en går rundt Frognerbadet i Oslo.
Julepynten henger fortsatt oppe. En grønn bananklase er pyntet med bitte små julelys. En lastebil full av bananer dundrer forbi meg. Når bananhøstingen faller før juleavpyntingen, er det et tegn på at man er langt hjemmefra.
Om natta henger nymånen som en tibetansk syngebolle på himmelen og Orion står skeivt.
Fjorten dager er gått. Så er det bare å håpe på at nasjonalgarden av de hjemreisende fulle ikke havner rett bak en på flyet til Gardermoen.
Nils A Raknerud
Tilbake til villaens hovedside
Tilbake til oversikt tekster