 |  |  |  |  |  |  |
|
"Først kommer maten ... " Calle Obispo i Habana Vieja, Bispegata i Gamlebyen om du vil, har mye å by på. Festkledde dansere på stylter tråler seg ned mellom husveggene, nesten daglig. Det går naturligvis i salsatakt. De stanser utenfor Bymuséet, Palacio Municipal, omkranst av et digert, permanent bruktbokmarked i parken. Her ligger også en stor, toetasjes sentrumsfilial av av folkebiblioteket. Vaktmesteren tok en inspeksjon og fant at brannutstyr og skiltning var i skjønneste orden. Høyt oppe på den grove, steinveggen til Bymuséet er det satt inn en speilblank marmorplate med to navn; to for dette landet betydningsfulle menn, José Martí og Guiseppe Garibaldi. Havannas største bibliotek bærer navnet til Martí, slik vårt hovedstadbibliotek bærer Deichmans navn. Ellers er det lett å finne forskjeller. José Martí-bygget er noe større enn det på Hammersborg, av nyere dato, men ikke så moderne utstyrt. Jeg fikk tillatelse til å ta med lap top-en inn, etter å ha fyllt ut skjema og vist pass. Men bemannet garderobe har de, og det er jo et pluss. Kartoteksystemet ligner det vi for lengst har plassert på loftet. Et tidsperspektiv: Deichman testamenterte sin boksamling til Christiania i 1780, det året han døde. Da var Cubas frigjøring knapt en drøm, for ikke å snakke om opphevelsen av slaveriet. DŽt sto bånn solid og ble vel regnet som en del av naturens og Guds orden. Datidens edderkopper vekslet territorier. England byttet Havana mot Florida. Det ledet igjen til at Spania tirret på seg cubanske plantasjeeiere. Heldigvis, for da plantasjeeierne dels allierte seg med egne slaver, begynte ting å skje. José Martí kjempet med penn og blanke våpen mot slaveri og spansk herrevelde og falt fra hesteryggen. På det tidspunktet hadde Deichmanske Bibliotek eksistert i over hunder år. 115 år før Martí falt, kom de med bærende med Carl Deichmans bøker. De kom forresten også med billedsamlingen hans. Ett av maleriene løftet vi ned av veggen forleden dag, formannen, driftssjefen og jeg, med godt grep om gardintrappa og andektighet i blikket. Uten at noen av oss vet hva bildet forestiller, forteller det om en fjern fortid. Vi måtte flytte maleriet for at elektrikeren skulle komme til med nye datakabler. Jeg hadde ofte følge med en cubaner, en annen generasjons innflytter til Habana. Moren hennes kommer fra Guantanamoprovinsen der Columbus dukket opp i 1494 og der USA satte seg fast fra 1898. Som andre cubanere, har hun liten forståelse for hvordan stormakten bruker "hjembygda" hennes i dag, og som svart kvinne minnes hun Batista-tida da hun ikke kunne bevege uten passerseddel. Slaveri ble avløst av aparteid. I dag er rasismen noe man kan slå gode vitser om, er mitt inntrykk. På marmorplata ved Obispo står også Garibaldis navn, motstander av slaveriet til sin død i 1882 og solidarisk med Cubas frigjøring. I tillegg til militær var han forfatter, og skrev både biografisk og fiksjon. Min cubanske ledsager fortalte at hun hadde kommet over en bok av ham. Seis mujeres, var tittelen, seks kvinner. Eller var det sju? Jeg oppsøkte José Martí-biblioteket for å jakte på den omtalte boka. Men uten hell. Derimot fikk jeg en opplevelse og en erfaring som er helt annerledes enn en boklig kunne gi meg. Etter en times intens snusing mellom kartoketkortene, begynte plutselig hele det digre Habanabiblioteket å svaie. Det vrengte og vrei seg foran øynene mine. Helvetet varte i flere minutter. Jeg fikk nærmest gulvet i trynet og landet i en stol på kantina. Noen ga meg vann. Da jeg senere fortalte min venninne om mitt illebefinnende, fikk jeg kjeft for dårlig frokostspising. Jo, ved nærmere ettertanke stemte det, jeg hadde slurvet med frokosten. I 30 graders januarvarme merker man heller ikke sulten så lett. "Først kommer maten, siden vår moral", heter det. Etter denne fæle opplevelsen skjønner jeg bedre dem som dreper for å holde sulten på armlengdes avstand. Dette sa jeg også til min venninne da jeg kom meg til hektene igjen. Hun ga meg en skuldertrekning. Og et brett med friske egg. Nils A Raknerud vaktmester på Deichmanske Bibliotek www.raknerudvillaen.no |
|
Sist oppdatert: 22.06.04