Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Teksten nedenfor sto på trykk lørdag 15. september 2007 med den forkortede overskriften "Jeg fikk svar. Forbaska." i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Astrid Sverresdotter Dypvik, fung. kronikk - og debattredaktør.

Grunnen til at jeg først tenkte å bruke overskriften "Jan Petersen og jeg", var dette:
I september 2000 reiste jeg til Praha og deltok i demonstrasjoner mot Verdensbanken.
På hjemturen satt jeg så på flytoget fra Gardermoen med hodet fullt av fantastiske inntrykk.
Plutselig satte Jan Petersen seg ned i setet ved siden av meg, noe som ga en underlig følelse ...
Jeg bladde stillferdig i mine tsjekkiske aviser. Så på bildene. Kan ikke et ord tsjekkisk.
Petersen trodde kanskje at jeg ikke kunne norsk og at det ikke gikk an å snakke med meg. Og hvorfor skulle han.
Og hva skulle jeg ha sagt?

Nå har imidlertid Jan Petersen og jeg begynt å snakke sammen. Så vidt. Per e-post.
Baksideteksten er oversendt Høyres Stortingsgruppe.
Se også lenken nederst




Jeg fikk svar fra Jan Petersen. Forbaska.








Det var da forbaska, sa en slektning av meg da ektefellen døde, altfor tidlig. Bak den tilsynelatende tilforlatelige kommentaren skjuler seg et tungt alvor. Engelskmennene kaller det understatement.

Da var da forbaska, tenkte jeg sjøl, da jeg fikk en mail fra vår tidligere utenriksminister Jan Petersen, som svar på en henvendelse jeg hadde håpet skulle provosere. For noen uker siden hadde jeg en tekst her på baksida, "Bomb Hanoi". Den var om Unge Høyre-gutta som var ute med slagordmaling midt i Viet-nam-krigens hete. "Bomb Hanoi" ble stående med digre typer halve syttitallet på en vegg i Fredriks gate som krysser Karl Johan ved Slottet. Et rykte sier at mannen bak var ingen ringere enn Jan P sjøl, som senere satt ved Kongens bord.

Jeg påsto at det var mer enn et rykte i baksideteksten min, sendte kopi av teksten til Stortinget, som viderendte den til Høyres Stortingsgruppe.

"Beklager å måtte avkrefte en god historie - men slik er det nok ikke", svarte Jan Petersen.

Det forbaskede ligger ikke i at han benekter deltakelse i slagordmalingen. Kanskje han lyver for alt jeg vet, eller at han ikke husker (fordi han var full)? Jeg tror ikke jeg hadde innrømmet noe sånt, og risikert en Diff avslutning på min Høyre-karriere, hvis jeg var han.

Det forbaskede er at han ikke lot seg provosere. Han gikk ikke rett mediefella, slik Arne Johannessen gjorde overfor bandet Samvirkelaget i Obiora-saken. Min drøm var at Jan P saksøkte meg for påstanden. I stedet fikk jeg ros.

Det kan ikke bli verre. En gammal kommunist provoserer en tidligere minister og får et hyggelig svar tilbake. Hvor romslig er ikke ytringsfriheten er i dette vårt deilige land! Prisverdig, ja vel. Men det blir noe småkoselig med hele affæren. Vi har det så godt her i landet og kan si hva vi vil. Poltimester Petersen arresterte Kasper Raknerud, men jeg slipper fengsel og alt er mykt og snilt i Kardemomme-landet.

Alvoret bak min slektnings utbrudd er lett å begripe. For at du, Jan Petersen, ikke skal tro det ikke er alvor bak min "gode historie", henviser jeg til til USAs sjokkerende lange rekke militære invervensjoner, våpensalg og intrigemakeri, som du og din hærskare av velgere har et pinlig ukritisk forhold til. (Se lenken under signaturen nedenfor). Det mangler vel bare at Høyre lanserer parolen "Bomb Bagdad."

Nils A. Raknerud
Vaktmester Deichmanske Bibliotek, Oslo.

http://www.raknerudvillaen.no/usainnblanding.html

e-post: nilsarak(alfakrøll)online.no

Tilbake til meny over korttekster