RASISME OG DUMME (?) MÅKER

På vei hjem fra festlig lag med sjøgang i kroppen etter seiltur og hvitvin, møter jeg stillheten der stien møter stranda innerst i bukta. Der spankulerer en enslig tjeld, plukker presist og møysommelig av sandas delikatesser med sitt røde nebb. Det er alt som skjer.

Vi er former for liv, tjelden og jeg, tenker jeg i den sommerlyse natta. Det er det fundamentale.

Forrige dagen plasket makrellen to timer mens måkene stupte, begge åt glupsk av sommerens hovedattraksjon: småsild. Det hender også at panikkslagne stimer ender i en klump, klar til servering for flygende og svømmende. Kampen for å overleve har mange fassetter. Rasismen synes å være sentral.

Jeg gjør klar agurksalaten, drar deretter to middagsmakrell og sløyer i vannkanten. Småsilda ligger ufordøyd i magen. Dau som en sild — er det et uttrykk fra fiskernes daglige virke?

En representant for vanlig fiskemåke får øye på makrellinnmat og -hoder som jeg etterlater i fjæra, og setter seg til å hyle. Ikke “Ska’ ha, ska’ ha!” slik salig Børretzen tolket dem, men tvert i mot et varsku til sine artfeller: “Ska’ dere ha, ska’ dere ha, her er nok å ta a’!”

Kameratene lar ikke vente på seg, men i neste fase er den interne slåsskampen i gang. Hvorfor ikke varsleren forsynte seg med det samme, må være rein og skjær dumhet. Nei, dette er derimot et sosialt trekk, evolusjonsmessig ganske smart. Den bidrar den til artens opprettholdelse ved først å samle gjengen.

Men så kommer svartbaken, den kaukende rasisten, fortrolig med fiske-måkespråket, vingespenn som en ørn, jager alle unna med et vingeslag eller to. Takes the lot.

Senere, like sulten, legger den samme varsler-måka seg rett i leia for en siland på ettermiddagstur med seks små unger; de er knapt større enn egget de nettopp kom ut av. Andemor lar seg imidlertid ikke pelle på nebbet. Hun reiser bust; er allerede skapt med bust bakover, slår ut med vingene, står oppå vannet et øyeblikk og freser "Jesus Christ, piss off!" Eller noe i den duren. Ungene lærer iallfall hvordan man jager et slikt low life.

Rasismen er naturlig. Det trengs kultur til å stagge den, og det har ikke svartbaken lært. Ikke måka heller. Har vi?