Det er noe som skurrer i mosen

Hun med det vakre navnet, hvis anonymitet jeg skjermer, chattet et meget smugt kompliment til meg her om dagen. Kan knapt huske at noen har sagt noe sånt i farta; for øvrig er fart noe jeg har slutta med. Bortsett fra når jeg er passasjer på NSB. Hun er selv både skarp og flott, ikke noe nek, så langtifra. Hun sa heller ikke dette for å låne penger av meg, noe hun vet jeg ikke har.  

Jeg ble både befippet og rød i toppen av komplimentet, og så ikke den lille feilen som lå der; tilgi en utakknemlig språk-nerd. Men bi litt, som kjerringa sa.

For i en annen baksidetekst, der jeg gikk hardt ut mot vane-bilismen, innledet jeg med et ordtak som hadde trillet på avveier. Det gikk heller ikke mange timene etter at avisa var ute, før det ringte på døren; det vil si plinget i appen. På inbox lå en betimelig korreks om en feilskrivning av et gammelt ordtak.  

Gammel vane vond å vende, heter det. Ikke vond vane er vond å vende, eller noe annet tøv jeg hadde prestert.  

 

Et friskt pust; det er nok godt når det inntreffer. Man kan jo håpe på at det går et friskt pust gjennom landet når den nye regjeringen tar over og setter bråstopp for salg av NSB (in Ure dreams baby). 

Det andre ordtaket gjelder mennesker og dyrs behov for en pause iblant. Vi tar en pust i bakken og blir kvitt syre i musklene. Selv gamle Blakken må det for ikke å bli grumpy.  

Når jeg, i hennes øyne er begge deler,
et friskt pust i bakken
er det bare å si takk! Jeg bøyer meg i hatten.  

Nåvel. Faste vendinger og ordtak er konseptuelle som språket ellers. Det kan låte pent, men oppleves nedsettende. En deltaker i en mannsdominert komité ble i sin tid omtalt som et friskt pust. De skulle lage Olympiske Leker, men i dette arbeidet syntes hun ikke at hun ble tatt alvorlig og behandlet med respekt. Sikkert med rette.  

Hun sa fra seg vervet. Tok sin hatt og gikk. Vel. Hun hadde kanskje ikke hatt, men hoppet i det sure eplet, tok et friskt pust ned trappa. Komite-gubbene satt tilbake og fikk mele sin syke mor. Ille var det verre men før er det nu, nikket de til hverandre.  

Og det skurrer ikke i mosen. Orddaket Det er ugler i mosen har med ulver i myra å gjøre, fortalte dansken forleden. Sant nok.  

Nils Amund Raknerud