Min venn utlendingen

Hvordan låter det? Venn er positivt, utlending egentlig nøytralt, men ordet har havnet i samme dårlige lys som fremmedspråklig, for ikke å si neger. Det var meningen å gi leseren noe å gruble på i min roman med samme tittel som over. Låner du boka på biblioteket, finner du kanskje ut hva jeg mener. I dag ser jeg at jeg kunne ha kalt boka Menn som hater kvinner. Men der lå Stieg Larsson et år før meg. 

I dag, i en alder av 60 pluss, får jeg av og til noen vonde øyeblikk da jeg føler meg hjemme i kategorien Nordmenn som hater nordmenn. Og her mener jeg i den snevre betydningen, etnisk lyserøde. Som jeg selv. For de kommer dessverre oftere og oftere, disse hendelsene da du får et lite pek om hvor gammel du er. Litt ubrukelig. Litt for sein. Kan du ikke ta deg sammen. Eller bli hjemme.

Bytte tog for eksempel. Bagasjen deler jeg opp i mindre biter. Men da toget du skal inn i måler mange hundre meter og din vogn er laaangt unna, ber jeg konduktøren om hjelp. Det burde jeg ha spurt om før, får jeg vite. Når da? Så bærer det inn i feil vogn. Og feil vognsett. 

Jeg har ferdes på denne togstrekningen i 55 år, togpersonalet har alltid vært eksemplariske og vennlige. Selvsagt kan enhver ha en vond dag. Nå er imidlertid effektivitetskravet kjørt opp til et nivå der det ser ut som om NSB egentlig ikke har tid til å ta passasjerer. Før toglederen (fine titler er viktig i dag) får roa seg, har han klart å gi meg et par meldinger der det tydelig framgår at jeg ikke akkurat er idealpassasjeren. Hvorfor må jeg ha med så mye bagasje, hvorfor måtte jeg dra akkurat i dag? Det ligger mellom linjene. 

En ung mann (norsk-norsk) som står og teller passasjerer på T-baneperrongen … ja, han står, tett ved siden av den eneste ledige sitteplassen, så jeg går bort og spør om jeg kan få sitte. Svaret er ikke bare negativt, men direkte utrivelig. 

Da tenker jeg: Det mases stadig om at innvandrere, og deres barn som er født og eller oppvokst her, må lære seg norske skikker. Men hva med uskikkene? Det skulle vært forbudt ved lov at de lærte seg alle heilnorske uhøflighetsregler og den manglende respekt for oss hel- og halvgamle. Mine venner utlendingene sine høflighetsvaner er derimot noe vi torsketryner burde tilegne oss. 

Med hånda på hjertet: Ha en god dag.   

Nils A Raknerud

vaktmester på Deichman og forfatter