HVOR KOMMER DU FRA?

"Fra maven til mamma'n min," gir den lille svarte gutten som svar til gamle fru Olsen, begge ved kassakøen i Spar-butikken på Simensbråten.

Hvorvidt pjokken har lært dette av sin mamma, vites ikke. Betryggende å svare noe med "mamma", kanskje, siden han befant seg nærmere iskremdisken enn opphavet. "Pa!" roper afrikaneren i køen. Streng mammastemme.

 

Spørsmålet over har overivrige antirasister stemplet som upassende lenge. Jeg leser for tida en roman der ordet "neger" plutselig dukket opp, like selvfølgelig som om det sto kineser. Kinamann var for øvrig et gammelt rasistisk sjømannsuttrykk.  

Kanskje denne tematikken, der Lindgrens og Egners tekster settes under den politisk korrekte lupen, etter hvert blir mer edruelig. Min mamma tillot ikke noen svart gutt å sette seg ved matbordet. "Vask henda dine!" Streng mammastemme. Men dette er ingen debattspalte, så la meg straks tilskynde at jeg selv ble utsatt for Hvor-kommer-du-fra-? forleden. Og jeg likte det så dårlig at jeg løy. Kassadamen så undrende på meg.  

Tildragelsen fant sted på Spar, i kassa. Wikipedia kan fortelle deg at SPAR har lite med norsk nøysomhet å gjøre; denne nederlandske kjeden er etablert i Afrika, Australia og Argentina - og i Arguineguín, en by på Gran Canaria, må vite.  

Mannen foran i køen fikk det samme spørsmålet, "Norwegian", svarte han forbløffet. Jeg var forberedt. Det irriterende - ukorrekte - var at spørmålet falt på en mekanisk, lite kanarisk, ja, uhøflig måte. Hun gjorde selvsagt bare jobben sin, som det heter så fint og ansvarsfritakende.  

For min del ser jeg for meg markedsføringsavdelingens toppskikt i Bredevoort. Fem fett betalte og kreative pønsker ut planen rundt mahognybordet: Kassadamene berordres å kartlegge nasjonaliteter for å bestemme målgruppen, som det heter, og ikke bare i dagligvarebransjen. Noen tradisjonell høflighet er det ikke tid til. "Venezuela" svarte jeg. Va'kke pent, det heller.  

Ettersom man drar på åra, blir spørsmålet - HVOR KOMMER DU FRA? - mer og mer interessant, da innenfor et helt annet konsept - et som har mer med den pågående høytid å gjøre: Slekta. Da jeg for lengst hadde lært meg å vaske henda før jeg satte meg til bords, kunne mor innvie meg i sitt arbeid med å finne navn og fakta om hvem og hvor vi kom fra.  

At vi var av britisk og ikke engelsk opprinnelse; sympatien med irenes frigjøringskamp lå nærmest i genene. Gladys bladde i kirkebøker og forhørte seg på Post Office.  

Døde lenge før internett.  

Nylig, via mail, fikk jeg en Mary, my third cousin (firmenning) i julepresang.