GATELANGS ALEPPO GÅR HAN   ubehagelig lik min voksne sønn   tross okerfarget støv i skjegget   fra sønderrevne vegger   rundt på alle kanter   krigsherrenes siste bombe-tokt   tok en gate et sted i Syria  skrikende som et barn   fanget stumt i et stillsfoto   foreviget på Facebook   jeg orker ikke dele det   selv bærer han sitt eget barn   høyt på armen også hun   skrikende som sin far   min sønn   mitt barnebarn   mine krigsherrer

OG IGJEN SITTER JEG   med glassbiter mellom hendene   knebøyd   rått skyldbetynget   måpende uforstående   det var en gang en vakker vase   det var en gang hender som   strakte seg mot meg i glede  kan du hjelpe meg  hjelpe med å lime   de fine dagene sammen   igjen

SØVNLØSHETENS KJØTTKVERNER   tomgangskjører top speed  du stirrer blindt i mørket     på klokkeslettet mellom i går   og det siste hun sa   vannet renner over vinduskarmen   fyller stillheten i rommet   med alt du ikke rekker   økonomien lekker   som en gjennomboret båt   nattens tanker senker     din grenseløse fantasi   til bunns med skuta   kjølen er av bly   du ser deg selv i dypet   dyvåt sovepose   våte seil uten makt   småfisk svømmer i kahytten   du ser de andre finner deg …   Da, en rask retur til realitetene!   du hører knirket i katteluka   en sulten firbeint kommer inn   gjør krav på kos og fôr   du lukker vinduet   ser lysning i nordøst   båten ligger trygt i havn   og katta maler helt til soloppgang