Dette innlegget forfattet av Lillibeth Lunde ble trykt lørdag 10. januar 2009 som hovedoppslag på Klassekampens debattside
Kronikk - og debattredaktør er Hilde Reinertsen, redaksjonsekretær Tollef Mjaugedal



Foto: Nils A Raknerud

Uverdig mediedekning

De lot henne vinne. Siv Jensen fikk med seg et par hundre sjeler, mange av dem sikkert velmenende, og kjørte forførelsesløpet sitt helt ut.
Og motparten bet på. De lot seg provosere til de mest irrasjonelle, uhensiktsmessige handlinger, kasting av egg, snøballer, løk og fyrverkeri, senere også flasker og jeg vet ikke hva, slik at politiet fikk grunn til å gå til motangrep med tåregass, enten det nå allerede forelå ordre om å gjøre det eller ei. De grep til hærverk og vold, akkurat slik hun ønsket. Slik at de demonstrerte for henne, for folk i gaten, for mediene og alle som rått sluker deres kyniske prioritering av skandaleoppslag om hvor ville, usiviliserte, hevnlystne og voldelige disse palestina-tilhengerne er.

Nyhetssendingenes hovedoppslag utover kvelden torsdag 8.1. ble dermed den farlige situasjonen i Oslo sentrum, med brenning av søppelbøtter og juletre, med flaskekasting og fyrverkeri, med tåregassen liggende som en tykk sky over byens viktigste gater, med knuste butikkvinduer som fikk meg til å tenke på krystallnatten, med vettskremte vanlige mennesker som flykter hostende og med rennende øyne inn i kinovestibyler og hva som ellers er åpent, som begynner å krangle med hverandre om hva de skal gjøre og hvor de skal gå, som blir så provoserte og ubalanserte at de ikke lenger vet hva de sier til hverandre ? alt tjener til hennes fordel.

Hovedoppslaget burde heller vært det som virkelig var stort og samlet et femsifret antall mennesker i Oslo om samme sak denne torsdagen, nemlig fakkeltoget for stans i krigføringen i Gaza. Vi som var med på den opplevde et helt unikt felles dypt ønske om at denne uhyrlige, uproposjonerte krigen i Gaza må opphøre, vi hadde et halvt minutts stillhet da vi kunne høre de 6000 faklene blafre. Det var altfor få fakler, det kunne vært tre ganger så mange, og de fleste brente ut før hele toget rakk å gå fra Youngstorvet til Rådhusplassen.

Dette burde vært den store saken. At selv om alle de tusener mennesker ikke var enige i ett og alt, ønsket de alle en slutt på angrepskrigen og blodbadet. Med en fredelig, verdig markering. Likevel klarte Siv Jensen å vri hele oppmerksomheten over mot sin egen agenda, nemlig å øke oppslutningen om hennes parti.


Lillibeth Lunde
bettamor(at)hotmail.com

Til Raknerudvillaens hovedmeny.