Ute på parkeringsplassen ser Nadeem straks at noe ikke er som det skal. Han finner ikke bilen.

Et lite sekund lurer han på om han satte den igjen hos A'isha; det ble endel øl på dem kvelden før og han vurderte å ta drosje.
Men siden han ikke hadde drukket noe særlig mer enn vanlig, kjørte han likevel; jo, det er han i alle fall nesten sikker på nå.

Han strekker seg og kikker over rekken av parkerte biler. Etter en stund finner han sin egen bil, en kremgul Volvo 445.
Til tross for at dette kjære klenodiet nå står seg rett foran øynene hans, kjenner han seg fortsatt ikke beroliget.

Bilen står ikke på samme sted som han mente han satte den. Kan hukommelsen ha spilt ham et puss?
Dét har skjedd ham før, særlig etter kvelder med mye øl og lite søvn, men andre ganger også.

Hukommelsen kan være en upålitelig ledsager.

Nadeem står lenge og betrakter kjøretøyet. Prøver å huske. Klarne tankene. Kan volvoen ha rullet noen meter av seg selv, trillet ned fra den opprinnelige plassen?
Håndbrekket har vært slapt lenge. Jeg kan ha glemt å sette den i gear, tenker hanog kikker inn. Studerer vinkelen på bilen. Det er ikke umulig at den kan ha triller dit den nå står.

Men kan han satse på det? Er det ikke mer sannsynlig at noen vil gi ham en advarsel? Hva er i så fall hensikten? Hva vil de med ham nå?
Spørsmålene lar seg ikke besvare. Ikke kan han spørre kontakten i politiet. Det kan utløse ting, det kan misforstås, sette i gang prosesser han ikke rår over. Jo mer han spekulerer, desto mer koker det ned til dette åpenbare. Det må være et signal. Et hint ...


Tilbake til index-side


I dag fritt tilsendt mot porto, send meg noen ord.
vanlig eller eller foret konvolutt?
1.utgave (flest eks)? eller 2.utgave (få igjen) 2007
Se informasjon: hjemmesidas hovedside
nilsamund[a]gmail.com