Teksten under er trykt i Klassekampen tirsdag 5. april 2010, på baksidespalta I DAG med bidragsytere utenfor avisen. Kronikk - og debattred. Tollef Mjaugedal, red.sekr. Eivind Trædal.


Aber was mit meinem Kämpfchen? 1


Tysklærer'n var sexy. Den eneste lærer'n på ungdomsskolen som kunne kalles det. For sexy var litt farlig. Ulovlig. Han kom alltid i siste liten eller litt forsinka mandag  morgen, lettere usoignert, litt bakfull og med todagers. Det svarte brylhåret var alltid gredd stramt bakover. Bortsett fra den lille uregjerlige dårelokken som falt fram i pannen før han hadde kommet i gang med dagens første regler. An auf hinter in neben über unter vor zwishen. Bryllupsnatta, kalte mamma den regla. Durch für gegen ohne um. Det er hva jeg  husker av tyskundervisningen. Og at alle substantiv har stor forbokstav. Og verbet kommer til slutt. Jeg kan ikke formulere en vettug setning på tysk, til tross for nitid pugging av alle kasus og bøying i person og tall.


Idag er jeg selv spansklærer og dermed nødt til å forstå, bruke og forklare  all denne grammatikken. Jeg slipper heldigvis kasusene, men ellers er det  minst like komplisert som i tysk. Det synes i alle fall elevene mine. Så jeg prøver alle de triks jeg kan for å gjøre det interessant for dem å beherske språket. Filmer, musikk, informasjon om alt mellom himmel og jord i den spansktalende verden, og det er ikke lite. Min sexy tysklærer sa ikke noe som helst om sånt. «Språk og kultur» var ikke et begrep i læreplanene. Hans jobb var å banke bøyningsmønstrene inn i hodene våre. Jeg gjorde virkelig så godt jeg kunne, for å få hans oppmerksomhet og anerkjennelse. I 8. klasse var jeg ikke vant til maskulin oppmerksomhet, for jeg ble strengt og beskyttet oppdratt, med beskjed om å holde meg unna gutta for de var farlige. De ville bare sette barn på meg og stikke av alle sammen. Jeg gikk i jenteklasse ut 7.klasse, og klarte ikke å ytre et ord med gutter i nærheten da jeg var fjortis. Visste ikke hva jeg skulle si. Unntagen til lærerne. Jeg var veldig aktiv i timene, særlig tysktimene. Alltid avstandsforelska, guttegær'n, men sosialt tilbakestående i blandet selskap. Først da jeg flyttet hjemmefra i tjueårsalderen prøvde jeg ut alt jeg hadde lurt på. Da skulle jeg ta igjen, liksom. Fra den ene ytterlighet til den andre. Det skulle gå mange år før jeg klarte å balansere det der. Og nå snakker man om å innføre rene jente- og gutteklasser igjen, denne  bakstreverske segregeringen. Gutter er tøffe og jenter er flinke. Tilbake til start.


Jeg ble aldri fortrolig med tysk. Heller.

Lillibeth Lunde


Til Lillibeths tekster

Til Raknerudvillaen der Lillibeth alltid er å finne i det store vinduet til venstre