Les også forrige utgitte tekst. Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Trykt fredag 12. juni 2009 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Hilde Reinertsen, kronikk - og debattredaktør, redaksjonssekretær Tollef Mjaugedal
Tilpasning
Du må passe fingrene. Det er det viktigste av alt. Samtidig som du skal forme trestykket helt presist og uten fommel. Men kroppen bør forbli hel.
De ellers så beskyttende arbeidshanskene kan du ikke bruke. Da kan de roterende sagtennene lett ta tak i stoffet, trekke hånda di med seg og lage tomatsuppe med kjøttboller av fingertuppene dine. Er du uoppmerksom, kan du også selvsagt skade deg om du ikke bruker arbeidshansker, men når hendene er nakne, ser du bedre og vet nøyaktig hvor fingrene er.
En form for ubeskyttet varsomhet, altså. Respekt for arbeidets farlighet uten forstyrrende innpakning. En trår mer forsiktig om en går barbeint på stien. Konsentrasjon er eneste garanti. Kom igang! Sett anlegget i riktig posisjon, lås fast og start!
Surr, sier saga og når toppfart på et halvt sekund. Arbeidsstykket presses mot sagbordet og anlegget, de to elementene som står fast. Uten farlig slarking fører du treverket rett mot de skarpe sagtennene. Surr surr, synger saga som i Prøysenvisa og gjør akkurat det du vil, for du vet hva du gjør. Gjennom øreklokkene hører du at vininga er jevn og god og at du beveger arbeidsstykket ditt i riktig tempo, rolig, stødig og effektivt.
Blikket ditt viker ikke fra stålet, treet og fingertuppene. Derfor hører du ikke skrittene bak deg. Du ser ikke ham som kommer med et utenpå-smil om leppene, lett irritert av støyen du lager.
For ham er tilpasning en abstraksjon, et ord som brukes i avhandlinger og papirkonsepter. Når et velferdsbudsjett skal høvles. Eller når det skal skjæres ned på arbeidsstokken sånne som du er en del av. Selv har han nok aldri tilpasset noe ved å høvle en planke, bøye metall, bore i stein eller la trevirke møte surr-surr-saga.
Arbeid som lager støy er for ham noe som bør foregå et annet sted.
Han kremter bak deg. Uforstyrret fortsetter du arbeidet med sirkelsaga. Den dårlig skjulte irritasjonen hans vokser til en øre-til-øre-smilende forakt, siden han må gjenta sitt spørsmål en og to ganger før det når fram gjennom øreklokkene:
Unnskyld-meg-men! Hvor lenge lenge skal dette pågå da?
Da skal du slå av saga, la surringen gå ned til null; det tar et halvt minutt om du ikke bruker bremsen. Deretter forklarer du, så omstendelig du bare kan, at du blir fortere ferdig, om du ikke forstyrres. Så starter du saga igjen. Surr, surr.
Tilbake til hovedside
Tilbake til oversikt tekster