22. desember 2014 kl. 11.19 skrev Carline Tromp :
Hei! Jeg ser at vi har to baksidetekster fra deg liggende nå, "Tics" og "Sersjanten".
Er det en av disse du foretrekker å ha på trykk nå, 27. desember?
Beste hilsen,
Carline Tromp

Jeg valgte "Tics" (tekst under) og har senere lagt til denne illustrasjonen, som forteller at ord som "sykepleierske" og "barnehagetante" regnes som diskriminerende, forstå det den som kan:

Tics


Sånt gå’kke an å si. Likevel hoppet fy-ordet fram som en padde, og det fra min egen munn. Det fins et faglig uttrykk innen psykiatrien som beskriver motoriske eller andre former for tvangslidelser: tics. Har jeg etter tiår som mer eller mindre organisert kommunist fått tendenser til politisk reaksjonære tics? 


Selvkritikken gnurte i flere døgn etterpå, selv om jeg der og da rodde meg kjapt i land. Det var ingen forsnakkelse, ingen bevisst provokasjon. Kanskje man kunne kalle det besnakkelse?


Min salig mor lagde bilder, malerier; hun var /malerinne/ og kalte seg det konsekvent. I dag er endelsen «-inne» ute, mer eller mindre. Det kjønnsnøytrale «hen» er et godt alternativ når kjønnet er uinteressant. Men alt med måte. La meg slippe å høre «Hen var maler» om Gladys Raknerud. «Hen» låter och förskräkligt i Monica Zetterlunds «Den sista jäntan». 


Men mor var både mor og husmor. «Hjemmearbeidende» er bedre å si, for det løfter arbeidet fram. Samtidig skjuler det et historisk faktum (på ingen måte et tilbakelagt) at det dreier som kvinnelige arbeidende. 


Chloë Sevigny spiller en trans-kjønnet leiemorder i TV-serien «Hit and Miss». Ikke vil jeg kalle karakteren «leiemorderske», men det minner om min padde-replikk: jeg satte den kjønnede endelsen «-erske» til en yrkesgruppe du som sykehuspasient møter støtt. «Sykepleierske», sa jeg. Sykt gammeldags. Men er det nedsettende? 


Fordi det er uønsket av dem selv, ja. Men kjønnede ord i seg selv er det ikke. De ukjønnede betegnelsene skjuler også forskjeller som ikke burde være der.


Må skynde meg å legge til at jeg verdsetter hjelpe- og sykepleiere på topp, på en skala der våpeneksportører og krigsherrer av begge kjønn er på bånn.  


Om vi en dag får en kvinne på topp i NATO, vil alliansepolitikken, som en del av imperialismen i vår tid, stå like fast. Apropos, en stor skandinavisk sosialdemokrat var en sterk motstander av alliansepolitikk. Statminister Olof Palme har gater i et tjuetalls land verden over oppkalt etter seg, fra Sør-Afrika, til Irak og Italia. Ikke Norge. Et forslag om at også Oslo … ble avvist før det ble lansert, ikke fordi man vil markere seg til venstre for sosialdemokratiet, men fordi det først må bli like mange gatenavn som er oppkalt etter kvinner, ble det sagt. 


Lett hysterisk, spør du meg.


Nils A Raknerud

www.raknerudvillaen.no

nilsamund@gmail.com