Les også forrige utgitte tekst.Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Teksten under ble trykt fredag 1. august 2009 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Hilde Reinertsen, kronikk - og debattredaktør, redaksjonssekretær Tollef Mjaugedal. Lenke til Filmkaféen Bens Café og Filmens Hus i Oslo.


Sult



"Hvorfor kan de ikke som i København legge horestrøget andre steder enn midt blant byens kulturinstitusjoner?" Vi satt på en restaurant i første etasje og en av hovedstadens mange prostituerte passerte utenfor vinduet, da en av oss rundt bordet kom med denne kommentaren. Dette var før forbudet kom og stedet var Filmen Hus i Oslo, som ganske riktig ligger i et strøk med mange kunstgallerier. Og tidligere også mange prostituerte.

Vi som satt rundt restaurantbordet hadde nettopp avluttet et kurs i film og drama der københavneren var hovedforeleser.

I dag er det replikken til dramaforeleseren som sitter igjen etter hele kurset. Jeg angrer på at jeg ikke svarte et eller annet ironisk om hvor bra det var at de fleste av verdens sultne mennesker var plassert i andre verdensdeler enn vår.

Det kunne ha passet bra på flere måter. Restauranten vi satt i het den gangen ?Sult?. Tanken bak denne spesielle navnsettingen, hvis man kan kalle det tanke, var selvsagt å gi assosiasjoner til filmatiseringen av Knut Hamsuns store roman.

"Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania ... " Selv har jeg aldri sultet og vet ikke hva det er. Jeg så filmen for første ga Stockholm i 1968, på den tid det var få tiggere å se i de nordiske hovedstedenes gater. Per Oscarssons eminente spill ga sterke glimt av hvoran sulten, eller angsten for sulten kan oppleves. Det kan vel diskuteres hvorvidt Hamsun noensinne har opplevd virkelig sult, men han grep virkeligheten og lagde uforglemmelig kunst av det. Men når noen kaller et spisested for ?Sult? blir det tøv og nærmest på grensen til det uanstendige.

Restauranten er for øvrig et utmerket spisested med god service. Den hyggelige marokkaneren bak disken var lettet da navnet på arbeidsplassen hans ble endret.

Horestrøk-kommentaren og navnsettingen av spisestedet stiller i samme klasse. I forholdet mellom kunstens og virkelighetens drama er det lett å gå seg vill. Kanskje er vår tids største drama dumheten.


Nils A Raknerud
vaktmester på Deichman i Oslo

nilsamund(alfakrøll)gmail.com


Tilbake til hovedside
Tilbake til oversikt tekster