Kom igjen! Gi bud!
Apropos heroinhovedstaden (en overskrift på avisens første side i den varme julimåneden):
Dette er en opplevelse jeg aldri skal glemme: Jeg sto ved resepsjonen og konfererte med mine kolleger, da jeg kom til å kaste et blikk ut gjennom nødutgangen mot Trefoldighetskirken, og la jeg merke til noen barn som holdt på der. Tenkte straks på sprøytene som flere av de narkomane legger igjen og gikk ut for å snakke til ungene. Be dem være forsiktige. Foreslå at de fant en annen plass å være på.
Nå er jeg ikke alltid like sikker i å ta alderen, men jeg vil tippe at disse knapt hadde begynt på skolen.
Jo da. De visste om sprøytene. Man må passe seg veldig for spissene, sa en av dem. Ungene hadde samlet inn et drøyt dusin! Sprøyter og hylser og spisser! De er farlige, forklarte en annen, og før jeg fikk sagt et ord, holdt de stolt fram en liten pose som de hadde samlet sammen farlighetene i. Flinke og initiativrike barn, skal man kalle det det?
Jeg hadde plukket mye før, men etter dette begynte vi å gå runder daglig. Med plukkeklyper, hansker og gule oppsamlingsbokser fra apoteket. Samlet inn etter alle kunstnens sikkerhetsregler. Og vi fikk inntrykk at det hjalp med denne faste rutinen.
En tid senere bestemte imidlertid myndighetene, i sin stadig tilbakevendene omorganiseringsiver, at en annen etat skulle overta det utvendige vedlikeholdet. En halv stilling ble tatt fra oss. (*) Det er også åpenbart at det er privatisering som er det overordnede punket på agendaen. For min del tviler jeg på lønnsomheten til akkurat den butikken. Hvilket sprøyte-spiss-plukke-firma gir det billigste budet?
Nils A. Raknerud
vaktmester ved hovedstadsbiblioteket
(*)Nå tror ikke jeg at de som gjør jobben i dag, er mindre engasjert i å holde sprøytspissene unna unger og andre som ferdes til, fra og forbi biblioteket. Men etter det jeg hører har de svært mye og gjøre. Disse folka har ørten andre steder å passe på.