Teksten under er trykt i Klassekampen fredag 29. oktober 2010, på baksidespalta I DAG med bidragsytere utenfor avisen. Kronikk - og debattred. Tollef Mjaugedal, red.sekr. Eivind Trædal.

Sjølproletarisering


Popcornmaskinen passet meg best. Fylle passe mengde olje, salt og maiskorn oppi og vente på den liflige lyden og duften av poppende korn. Så snu beholderen opp-ned og starte samlebåndet med posene så de ble fylt og sveiset igjen før de ble stablet bråkvikt i eskene. Jeg var ikke rask nok på labben til den jobben, jentene i pakkinga skrudde opp tempoet for å heve akkorden, noen rev nærmest posene ut av sveiser'n. Av og til gikk det galt, ei jente fikk de tre ytterste leddene på høyre hånd svidd av og måtte omplasseres til å stifte esker. Du kunne jo få stifter i fingrene, men det var ikke fullt så dramatisk, en liten tur på legevakta og ei tetanussprøyte så var det bare å fortsette. 


Jeg likte også samlebåndet der de ferdige potetgullflakene kom ut, sprø og duftende. Jobben var å plukke ut de som var for mørke og kaste i bossbøtta. Men godt stekt potetgull er best, så de havnet ofte en helt annet sted. Jeg la på meg 10 kilo de 3 månedene jeg jobbet på Polly før hjelpepleierskolen begynte. Jeg slet med de kiloene lenge. For de andre jentene var poenget å komme gjennom uka, få utbetalt lønna (kr. 8.75 timen) og så stase seg opp og gå på hotellet lørdagskvelden, i håp om å finne en kjekk kar med god stilling så de kunne bli gift og forsørga og få det godt. Jobben på Polly var en mellomtilstand. Jentene så på meg med en blanding av beundring og forakt, jeg som skulle «gå dokterskolen». Det var planen. Min sjølproletarisering var midlertidig. 


Jeg lærte mye om arbeidslivet, jentelivet, menneskelivet. Jeg har stor respekt for dem som har slike rutinejobber livet ut og ser ut til å trives med det. Fra noen høres et sukk om at annen mulighet fantes ikke – for dem. De manglet «hue», valgmuligheter og ikke minst økonomi til å klare en lengre utdannelse.


Jeg kom aldri inn på «dokterskolen». Men jeg har fått utdannelse og økonomisk selvstendighet, styrt mitt eget liv. Det er mer enn en del av dagens ufrivillig sjølproletariserte akademikere kan si. De som har utdannelse fra et ikke-engelsktalende land og er her av ulike grunner, gjerne forårsaket av stormakters politiske spill. Det hjelper ikke med en Ph.D. i molekylær genetikk fra hjemlandet når du ikke består Norskprøve 3. Du får ikke norskkurs som hjelper deg med det. Kanskje ikke en gang grunnopplæringen, fordi din status i landet ikke har vært avklart. Da kan du ta dine eksamenspapirer på det merkelige språket ditt og bruke som pussekluter. For renholderjobb er det beste du kan få. Polly er nedlagt.


Lillibeth Lunde

lærer ved Ski vgs.
bettamor(at)hotmail.com



Til Lillibeths tekster
Apropos selvstendighet for kvinner, se Pål Hellesnes' artikkel
Til
Raknerudvillaen
Til Polly peanuts