Bok og bibliotek

Selvkritisk kommentar vedr. intervju s. 32-33 i Bok og bibliotek nr 2 2007


"Det ser nesten ut til at man må være tjuefem år gammel dame for å få utgitt en bok nå for tiden."
uttalte jeg i intervjuet i nummer 2 av Bok og bibliotek side 32-33, og jeg kan ikke engang skylde på at intervjueren feilsiterte meg.

Selv om jeg vil understreke "det ser nesten ut til", var det uklokt sagt.
Jeg skulle holdt meg til aldersdiskriminering, og presisert at det er et subjektivt inntrykk man sitter med, det at unge damer kjøres fram i egenskap av nettopp det.

Eksempelvis: Under litteraturfestivalen var det en gratisavis som ble kjørt opp i fjeset på en hvor man enn gikk og sto. Forsida var ikke engang av en forfatter, men av Tone D. Aaberge. Skikkelig blikkfang. Hva i all verden hadde hun der å gjøre? Som et tynt alibi: Blekka inneholdt programmet for festivalen.

Bra at kvinner kommer fram i media, men slik det ofte skjer, er vel egentlig det motsatte av kvinnefrigjøring.

Likevel var kommentaren min surmaga og lite gjennomtenkt. Det er all right å være gammal gubbe. Men ikke sur gammal gubbe.

Nils A. Raknerud

Ikke kjøp boka hennes,

ikke hans heller,

kjøp min.


Hva er medias rolle, hvilken betydning har den kommersielle satsningen på kvinnekjønnet i kulturlivet, hvilken rolle spiller kvinner selv?
For den videre diskusjonens skyld, se også Marit O. Bromark Rydd mindre, pul mer.

... der bl. a. forfatteren Anne B. Ragde omtales og siteres.
I 1997 ga hun ut romanen "Bunnforhold", som Aftenposten den gang karakteriserte som det mest pornografiske som noen gang er kommet ut på et seriøst norsk forlag. I mai ble boka utgitt på nytt.
"Rent språklig var dette en veldig krevende bok å skrive, det tok lang tid å finne ordene. Men boka er ikke skrevet for å pirre. Den er en tragisk historie om en kvinne som forveksler porno med kjærlighet og synlighet, hun tror at hun frigjør seg selv gjennom seksualitet."

Ragde mener dagens unge forfattere er rammet av den samme villfarelsen. Posh porn-bølgen er her allerede, hevder hun, og legger ikke to fingre imellom når hun skal beskrive norske kvinnelige debutanter:


De skriver bare om seg selv og sitt eget sexliv, de tror at jo ærligere og mer selvutleverende de er, jo bedre litteratur blir det. Alt skal handle om ekte liv og autentisitet. Det ligger en voldsom selvforherligelse i dette, en enorm tro på at det en selv gjør er viktig.

Ragde har lest seg gjennom en rekke bøker i posh porn-sjangeren, og mener de fleste er temmelig uinteressante:
- Det blir veldig uerotisk og patologisk, og har ingen plass for meg som leser.

Så langt Ragde. Hva er din mening?

Tilbake

(Stillsfotografiet av meg er tatt Tom Martinsen)

Send kommentar til nilsarak(alfakrøll)online.no som jeg kan legge inn her.