Kjæresten prøvde tappert å sammenlikne disse da han kom fornøyd hjem fra skitur med
rimete skjegg, ildrøde kinn og nesedrypp. Det slo ikke an. Vi er nemlig en del personer i dette land
som er født med bare føtter og ikke ønsker å iføre oss flere lag med kløende
klær, montere planker under beina og stenger på hendene for å bevege oss utendørs.
Vi lengter til den dagen vi slipper å holde blikket stivt festet på bakken for å unngå
skumle issvuller. Men for all del, hver sin lyst, sa vintapper'n, han drakk mens de andre sloss.
Å vandre over endeløse sanddyner kun iført øredobber, kaste seg ut i lunkne
brenninger og siden la seg bake og sandblåse i horisontal stilling uten en eneste stram tekstil – se
det er noe annet. På den største av øyene i det myteomspundne arkipelaget utenfor
Vest-Sahara, kjent allerede av fønikerne, de gamle grekerne og romerne, kalt både
"Hesperidenes hage" og "Las islas afortunadas" - de heldige øyene.
Vårt siste vitne om det sunkne Atlantis, i følge Platon. Lenge befolket av guanchere,
et høyreist folkeslag utvandret fra Afrika rundt 3000 år før vår tidsregning.
Fredelige mennesker som drev jordbruk og kvegdrift og tilba solen. De bodde i naturlige grotter
som denne vulkanske øya er full av, mange bor slik fremdeles oppe i fjellandsbyene. Dit
kjører man bil med livet som innsats. Er det fordi fjellene er like ville og majestetiske som
hjemme at nordmenn liker seg så godt her? Et storslått bakteppe i landskapet sett fra
strendene og innover. Med bugnende hibiscus, gigantiske kaktus og majestetiske palmer langs
alle veier. Små, gneldrende skjødehunder, men ingen av de kjempestore Canis,
som kong Juba II av Mauritania brakte med seg hjem fra øya, og som har gitt den navnet,
for de som måtte tro det har noe med småfugler å gjøre.
Guancherne ble invadert og nesten helt utryddet av først portugiserne og så spanjolene
på 1500-tallet. Columbus brukte Gran Canaria som mellomhavn på sine første reiser
til det han trodde var India. Nå er det mange duer som hviler og slukker tørsten ved
Maspalomas, derav navnet, på sine trekk. Tusenvis av turister gjør det samme.
5000 nordmenn bare i Arguineguín som totalt har ca. 17000 innbyggere, tjenere for turistene.
Super′n tilbyr billig whisky. Levende norsk musikk hver kveld på restauranten
Churchill i Puerto Rico. Digre plakater om norske helsetjenester og alt mulig annet på
norsk, overalt. "Happy hour". Det er kanskje ikke fjellene nordmenn drar dit for likevel.
Jeg dro for å bytte ut snø med sand, sol og sjø.