Mediefesten ellevteseptember er over for denne gang. Igjen slås det fast at at Bush-doktrinen møter motbør, og at muslimer blir stigmatisert. Disse to, for så vidt greie observasjoner, kan publikum ha ulike meninger om. Man kan glede seg over det første ( Bush-fall) og gremmes over det siste ( muslim-stigma). Jeg gjør det. Kanskje bin Laden også.
Andre er politisk korrekte nok til å mene at muslim ikke er synonymt med terrorist, mens trua på korsfarer Bush står sterkt. Her finner du de såkalte newcons, nykonservative.
En tredje kombinasjon er å anse Bush som stor helt, men at muslimer ikke er noe å lefle med - bort med dem.
Og sist, men ikke minst har du dem som mistenker USAs president for å være en muslim-pingle, han tør ikke dra'n helt ut og fjerne Midt-Østen fra kartet en gang for alle.
Problemet er da å beholde oljen som ligger under der, så vesten kan forsette ressursforbruket sitt. Eller dyrke ekte kjøreglede, som det heter i kinoreklamen. TV2 kan dessuten fortelle at det mest trendy nå, er gatebil-miljøet ( smak på ordet!).
Om dette er noe nytt, eller bare nok en reprise, må man mene hva man vil. Filmen "Bil" gir allerede i traileren inntrykk av å være reprise fra sandkassa. "Reprise", derimot, spillefilmen som nylig hadde kinopremiére, representerer paradoksalt nok noe nytt. Den bryter gamle mønstre, ikke for å skryte av at man kan bryte gamle mønstre - sånt har det for lengst gått reprise i - men for å formidle et sart og viktig budskap.
Bortsett fra at jeg godt kan tenke meg å se Joachim Triers regidebut en gang til, er det andre repriser jeg gjerne skulle sett om att.
Jeg var så heldig å jobbe sammen med filmregissøren Erik Løchen,
for øvrig Triers bestefar, som kameramann. Spillefilmen "Motforestillling" hadde premiére for 35 år siden. Den var svært forut for sin tid. Et tema den berørte var politisk overvåking i Norge - flere tiår før Lund-kommisjonen ble påtenkt. Men også i formen var "Motforestilling" avansert, mer avansert enn det mange forestiller seg norsk film kan være. Sammen med filmrullene fulgt en beskjed fra filmregissøren til kinomaskinisten: Det spiller ingen rolle hvilken rekkefølge du kjører rullene i! 4 ruller - det gir flere kombinasjoner enn jeg klarer å regne ut.
Jeg klarer heller ikke forestille meg reaksjonene, om all verdens media bytta rull, og i stedet for flyene i tvillingtårnene, kjørte 11. september 1973. Det USA-regisserte mordet på verdens første marxistiske, folkevalgte president, Salvador Allende - det hadde vært en nyttig reprise.
Nils A. Raknerud
vaktmester ved Deichmanske bibliotek, Oslo
nilsarak@online.no
Gå til BBC.