Teksten under ble trykket tirsdag 9. februar 2010 - på Klassekampens debattsider. Hilde Reinertsen er kronikk - og debattredaktør med redaksjonssekretær Tollef Mjaugedal. Bjørgulv Braanen er avisens redaktør.
Tekstens opprinnelige punch line ble fjernet av redaksjonen, jf Geena Davis' replikk "Be afraid. Be very afraid." i filmen "THE FLY".
Innlegget følger opp en Klassekampen-serie om religion i vår tid, som startet opp med forfatteren Gert Nygårdshaug 28. januar. Denne serien kom i sin tur i som en direkte følge av Lillibeth Lundes debattinnlegg i samme avis 30.november 2009 der hun bl.a. kritiserte avisens gudepludring.
Religion er farlig.
Respekt for det enkelte menneskes livssyn er viktig. Det er lett å forstå at folk som lever med ulidelig smerte eller stor fattigdom og undertrykkelse trenger et håp om et liv etter døden, for å holde ut det livet de har. Hvis de som tror på det kommer til sin himmel er det flott. Hvis griske maktmennesker får sin straff i et eller annet helvete er heller ikke det så ueffent. At noe er overordnet vår tilværelse slik vi kjenner den er helt greit, for de som må ha noe slikt å trøste seg med. Jeg kjenner mange snille, kristne mennesker. De er nok fascinert av fortellingen om Jesus nettopp fordi de er gode mennesker, neppe omvendt.
Når troen settes i system med en overbygning av menneskeskapte lover og regler adminstrert av maktmennesker som klarer å overbevise folk om at skriftene kommer fra guddommen selv, m.a.o. blir en religion, tar jeg avstand fra den. Religion er et undertrykkelsesapparat. Spesielt gjelder dette de tre store, monoteistiske, patriarkalske religionene med sitt oppblåste presteskap. Jeg forstår Luthers opprør mot den katolske kirkens griskhet, mot deres pengesystem som skulle formidle kontakt mellom de syndige menneskene og Gud. Tanken om at det enkelte menneske selv kan komme i kontakt med guddommen uten presteskapet er god. Men hva denne guddommen er annet enn overtro, er verre å fatte. Hva er forskjellen mellom et menneske som mener å ha møtt Jesus, og et som har både har sett og hørt Huldra? Er sistnevnte dummere enn de som faller på kne og kysser steiner, murer, gudebilder eller relikvier?
"Jeg er ikke farlig" sier Arnfinn Haram (Klassekampen 06.02.10). Jo, sier jeg. Like farlig som Usman Rana, Anne Sender, Per Arne Dahl og andre folkeforførere. Haram får jevnlig drive sin misjonering fra Klassekampens spalter, Dahl i Aftenposten.
Islam har jihad og selvmordsbombere. Den katolske kirke har inkvisisjonen og støtten til militærregimer i Latinamerika å svare for, jødedommen har Israels krigføring i Midtøsten. Kristne bør ta innover seg at både Hitler, Franco og Bush hadde kirken i ryggen. Alle tre religioner praktiserer diskriminering av mennesker pga kjønn og seksuell legning. I kristendommen er dobbeltmoralen skrikende. Både den protestantiske og den katolske kirken har svære overgrepssaker på sin kappe, helt opp til idag, i Irland, i Knutby. Hvorfor blir ikke pater Haram, biskop Jørgensen og redaktør Sæle konfrontert med dette, når de intervjues i Klassekampen?
Muslimer blir ofte bedt om å ta avstand fra de ekstreme utslagene av deres religion, og med rette. Hvorfor blir ikke jøder og kristne det samme? Haram sier følgende: "Det må være rom for en viss form for sharia, akkurat som katolikkene har sin kanoniske rett." Hvor han har sin tilhørighet? Han svarer: "Først og fremst til Kirka, dernest til Sunnmøre, så til Norge". Norge er en av de ytterst få ikke-sekulære vestlige statene, godtar vi derfor et slikt standpunkt, når det er basert på "riktig" religion?
"Be afraid. Be very afraid."
Lillibeth Lunde
bettamor(at
)hotmail.com