Leserbrev til NRK Østlandssendingen sendt 15. august 1994

Den natta vi gikk inn i august, idet klokka passerte 24, viste gradestokken 25. Jeg tenkte jeg skulle knipse borti'n, for å se om den hadde hengt seg opp. Men jeg tok ikke sjansen; kvikksølvet kunne finne på å sprette enda lenger opp.

Frua spratt opp to ganger den natta. Først fordi jeg pusta så varmt på henne, som hun sa. Andre gangen var det ei flue som holdt henne våken. «Der sitter'n» sa jeg, og pekte på en svart prikk på veggen; jeg har mer sans for praktiske løsninger enn klaging og jamring.

Frua tok utfordringen, hu, og klaska til med neven så det sang.

Men det var ikke noen flue som satt der.

Det var en skrue som sto ut av veggen ...

Nå er det best å komme seg ut en tur, sa jeg til meg sjøl.

Å sove når det er så varmt er forresten ingenting å stresse med –

så jeg spasserte like godt ned til Myraløkka.

Og ettersom det er mer er tredve meter å gå fra der jeg bor, plukka jeg av meg både trøya og skoa, da jeg vel var framme.

Så satt jeg der da, midt på lyse natta, filosoferte over livet, døden og gradestokken – og lufta armhulene og fotsoppen.

Østlandssendingen lokaler ligger rett ved Myraløkka.

Og jeg har lagt merke til dem, meteorologene og de andre som pleier å prate her i radioen:

Da de snakket om «pent vær» tidligere på sommeren, da hadde de denne kvikke, sprudlende, jeg hadde nær sagt vårkåte måten å si det på. Men et stykke utpå sommeren ble tonen mer klebrig og armsvett. Mer troverdig, vil jeg si.

Og da fellesferien var slutt, og det viste seg at værgudene nærmest hadde gått over til bakeryrket, da ble adjektivene «pent» og «varmt» utelukkende brukt som skjellsord. Og er det noe vi trenger fram til folkeavstemningen, er det skjellsord, vil jeg tro.

Hva mener bøndene om dette pen-vær-pratet? Det var en dag midt i juli; da satt jeg også på Myraløkka, filosoferte og lufta både det ene og det andre.

Og tror du ikke det, at rett som det var kom en kar kjørende på en skurtresker.

Bevaremegvel. Det er da nok bønder i byen, sa jeg til meg sjøl – der har du forresten mitt syn på EU-saken – og forresten-forresten må vi helt tilbake til unionsoppløsningen med Sverige, for å finne slike juli-temperaturer, enkelte steder i Oslo. Uten at det er noe argument.

Men, det viste seg at det var ingen bonde med tresker som kom over Myraløkka på Sagene i Oslo. Det var en kar fra kommunen, ridende på en avansert, motorisert gressklippkjøredoning, for å gå løs på disse stakkars, gule, knappenålstive gresstustene. Hadde han nå bare hatt med seg vanntanken i stedet.

Gresset rakk ikke opp til kniven på klipperen. Og etter bare tre-fire meters kjøring, hadde han fått opp en sånn støvsky, at det så ut som The Good, The Bad & The Ugly kom ridende over prærien.

Det lille regnet som kom i juli, fikk god forhåndsomtale, men det var jaggu ikke noe å ta av seg solbrillene for!

Tar vi sommeren under ett, har det falt færre dråper fra himmelen, enn ord fra meteorologens munn, om såkalt «fare for regn».

Alvorlig talt. Nå bør Meteorologisk Institutt kutte ut villedende termer som «pent vær» og «fare for regnbyger» – og heller si «fare for sol» og «pent regn underveis». Eller «På Østlandsområdet har vi nå lyse utsikter til svarte skyer og skikkelig rotbløyte!»

Ha en kjølig dag.