Tilbake til hovedside
Trykt mandag 12. januar 2009 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Hilde Reinertsen, kronikk - og debattredaktør, Tollef Mjaugedal er redaksjonssekretær



Vår hjelpeløse, sårbare nakenhet





Badedrakten min er utslitt, elastikken borte. Det som en gang var en stram, lekker sak, dvasker rundt kroppen og er delvis gjennomsiktig. Ikke at det gjør noe. Vi står med vann til haka og bokser med tomme Milo-flasker ned mot bunnen. Bare badehetter og skuldre synes, kun én mann blant alle vi som får fysikalsk opptrening i vann.
- Sett bort flaskene og ta en pølle i hver hånd. Armene rett ned.
Vi sykler i løse vannet. Den unge, pene fysioterapeuten kommer med oppmuntrende tilrop fra bassengkanten.
- Legg en pølle under hoftene og flytekrage rundt nakken. Spark i vei.
Vi sparker så det spruter opp på ham. Tanktop og trange korte dongeribukser viser kraftige legger og muskuløse armer. Han er like gammel som sønnen min, myk utenpå den veltrente kroppen.

Vi tøyer våre slitne, halvgamle kropper.
- Takk for i dag, godt jobba, sier den kjekke, som behandler godt voksne damer med respekt og likevel vil at vi skal tøye grenser. Flink er han. Kommer til å gjøre mye bra for mange mennesker. Og leve sitt eget liv i sin foreløpig unge, vakre kropp.

Vi tutler inn i dusjen og står der i vår hjelpeløse, sårbare nakenhet. Nyter varmt vann over hengepupper, ditto mager, slaskelår og glisne hårdotter. Operasjonsarr. Når tok du hofta di da? Ifjor, tar snart den andre. Ja vi er i reservedelsalderen, ha ha. Godt at en kan bytte ut det som ikke virker, verre med hodet, he he. En forfjamset dame kommer løpende, hun glemte seg og vrengte drakta av seg for tidlig. Godt det ikke var mannfolk der, hi hi. Jaja, det var vel ikke så farlig. Bare litt flaut.

Velbrukte kropper flyttes over i garderoben. Vi prater om hverdagsting. Hanen i bassenget er mannen til en av oss, og venter utenfor med bilen. Tenk om min mann gjorde det, kjørte meg hjem og satte på middagen og hentet et glass vin kanskje. Jøss for noen drømmer vi har. Litt etter litt kler vi på oss personligheten vår, for å møte verden utenfor dette klorduftende, fuktigvarme fellesskapet. Knallrød leppestift. Kajalstreker. Store mager gjemmes i stramme truser, dvaskepupper klemmes inn i BH-er med og uten lift. Svarte strømper der, dongeribukser her, du så pent skjørt, fargen kler deg. Ha det, sees torsdag. Så er vi alle ute igjen i hvert vårt liv, i hver vår boks av mer eller mindre vellykkethet. Beskyttet av våre gevanter som effektivt skjuler vår nakne, hjelpeløse sårbarhet.

Lillibeth Lunde
lærer, Ski VGS