Til hovedmeny .Tilbake til hovedside
Trykt torsdag 6. februar 2008 i Klassekampen s baksidespalte I DAG , der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Ali Esbati, kronikk - og debattredaktør

Mafia på mobilen



Folka i radioen der hjemme i Norge ville ha en liten rapport fra Cuba. Først sendte de en melding over sms og ba om et fasttelefonnummer de kunne ringe til. Det fikk de ikke. Cuba er i krig. En stemme som snakker på radio via en faststelefon kan gjøre fasttelefonnummeret interessant for noen andre og kanskje lage problemer. Hvem noen kan være, overlater jeg til leserens gode fantasi. Jeg foreslo etter noen timer å bruke min mobil. Forbindelsen kan være dårlig, men mobilsystemet er av de best fungerende. Sannsynligvis fordi det er mye penger inne i bildet.

NRK syntes det var greit og ringte tilbake, men nådde ikke fram. Sms og telefon virket bare fra meg, ikke omvendt. Vi fikk ikke kontakt med hverandre. Og jeg glemte hele greia. Men så kom en ny melding fra NRK. Det fungerte. Vi meldte litt fram og tilbake og planla en lengre prat i forkant av et eventuelt intervju på direkten.

Mens jeg ventet på telefonen fra Oslo, satte jeg meg på terrassen i skyggen av mangotreet og slappet av med en Bucanero. Senere flyttet jeg til skyggen av avokadotreet med en expresso. Men ingen telefon kom. Hadde de glemt meg? Jeg sendte en melding som et livstegn.

Da varte det ikke lenge før mobilen ringte. Det var et langt og ukjent nummer så regnet med at det var fra et eller annet kontor på Marienlyst. Hei, hei sa jeg og kjente jeg ble litt nervøs. Kanskje gikk dette rett på lufta. Jeg klinte like godt til med noen setninger om cubansk hverdag, men det var fordømt stille i den andre enden. Hallo, que pasa? sa jeg, men alt jeg fikk til svar var et klikk. Forbindelsen var brudt.

De fire første sifrene fra anroperen var 0086. Norge har 47. Var det CIA som ville ha en stemmeprøve av meg? Det var jaggu på tide! I Habanas telefonkatalog fant jeg ut at nummeret var fra Kina! Kineserne er jo på full fart inn her og en eller annen kinamann har vel bomma på nummeret, tenkte jeg. Kanskje har mora hans hjemme i Bejing samme nummer som meg?

Så naiv kan jeg være.

Fenomenet er ikke nytt. Du kan klage over virus på datan, men jeg hadde fått mafia på mobilen. I et eller annet latinamerikansk land har svina laget butikk av å melke langdistansetelefonister. Det viste seg at NRK hadde forsøkt å ringe meg samtidig som jeg fikk inn min telefon fra Kina. NRK hørte ikke meg, men en automatstemme. Det låt som kinesisk.

Etter å ha forhørt meg litt i Habana, fikk jeg et eksempel på en annen variant. Når offeret fra en europeisk telefon slår et nummer til en venn på Cuba, svarer en kinesisk dame med latinaksent (eller omvendt) Denne gir inntrykk av at du har kommet rett fram og skal hente din venn. Tida går. Ingen venn kommer. Taksameteret surrer og skurkene tapper deg for kronasje.

NRK fikk aldri sin hverdagshistorie. Men her har du en, på internasjonalt nivå. Jeg gruer meg til telefonregningen.


© Nils A Raknerud