Menu! Det er middagstid. Jeg er sulten. Jeg går inn på en liten restaurant, setter meg ned. - Meny! ber jeg kelneren som kommer til bordet mitt. Jeg er på tur i den store verden for første gang på egen hånd, nærmere bestemt i Tours, i min syttende sommer og ungdoms vår, kursdeltaker i fransk i et land der alle snakker fransk. Bare fransk. Veldig, veldig fransk, og ikke noe annet.
Kelneren skjønner meg ikke.
- Meny!
Han ser bare spørrende på meg.
Jeg gjentar enda en gang. Ordet er jo det samme på fransk og norsk! Kelneren bare rister på hodet. Han har nok ikke det jeg ber om, nei. Jeg husker ikke ordet for å spise, peker på munnen, magen og på de andre gjestene. Kelneren får et litt engstelig uttrykk i øynene og tar et lite skritt tilbake. Tror kanskje jeg er kannibal.
Rent tilfeldig, eller av fortvilelse kanskje - jeg hadde blitt temmelig sippete etter hvert - så kommer jeg til å uttale ordet mer som mØny. Og da! Da skjønner han det.

Og nå skal du få det du egentlig ba om. En oversikt over hvilke "retter" Raknerud-villaen kan by på. Vær så god. Her er Menyen