Les også forrige utgitte tekst. Til hovedmeny. Tilbake til hovedside
Teksten under ble trykt onsdag 26. august 2009 i Klassekampens baksidespalte I DAG, der bidragsytere utenfor avisen skriver daglig. Ansvarlig er Hilde Reinertsen, kronikk - og debattredaktør, redaksjonssekretær Tollef Mjaugedal.
Kvalmen
Helt på trynet, utbryter verkstedslederen på Mantena til avisa om eiendomsselskapet i sitt eget konsern. Ordet mantena gir meg assosiasjoner til maintenance, vedlikehold, og det er nettopp det de driver med. De vedlikeholder jernbanen. Vedlikehold er et ord som ikke alle forstår betydningen av lenger. Derfor snakker fler og fler heller om kreativitet og innovasjon. Mantena er en del av NSB. En annen del heter Rom Eiendom.
For tiden gir Rom Eiendom rom til Mantena så de kan vedlikeholde tog. Men det kan det snart bli slutt på. For Rom Eiendom ledes av en gjeng apekatter med slips og dokumentmapper, og de syns at Mantena-folka ikke vedlikeholder fort nok. Rom Eiendom setter opp husleia til markedsnivå, sånn at disse verksteds-slabbedaskene skal kjenne at det riktig brenner under beina på dem.
Rom Eiendom gjør bare det de har fått beskjed om. For ikke å si diktert. Mens politikerne overbyr hverandre i å snakke om jernbaneutbygging, miljø og kollektivtrafikk, dikterer sjefene i Samferdselsdepartementet og NSB-konsernets topp hvilke retningslinjer underodnede enheter som Rom Eiendom skal drives etter.
Departementet forbyr oss å subsidiere enkeltaktører i markedet, sier administrerende direktør i NSB Rom Eiendom, Einar Enger. Han kan ikke for at han snakker sånn. Han er opplært til det. Og betalt for det. Ifølge skattelistene for -07 tjener adm. dir. Enger 1 966 017.
Enger mener verkstedsfolka har misforstått hvis de tror at NSB Rom Eiendom skal drive jernbane. De skal drive butikk. Hvis de som vedlikeholder finner det for dyrt, kan de jo bare flytte til et billigere sted, sier han. Som om det å flytte et etablert jernbaneverksted var like lett som å flytte papirer.
Hvis du stjæler en kasse øl i butikken er du en tjuv og en kjeltring. Hvis du fra skattebetalerne har fått grafset til deg lokaliteter der statens lok og vogner vedlikeholdes, og kan gjøre god butikk av å selge hele greia til høystbydende (et nytt gigantisk shoppingsenter for eksempel), da er du en visjonær leder med strålende karriere. Da kan du fortsette å svinse rundt fra det ene viktige møte til det andre, til du går av med fallskjerm.
Verkstedeier Dag-Arne Johansen, som til daglig arbeider i Lodalen der vedlikeholdet har gått på skinner i årevis, karakteriserer opplegget som helt på trynet i Klassekampens hovedoppslag mandag 17. august. Jeg syns han uttrykker seg mildt og forsiktig. Her jeg sitter på på min plass i vogn 3 på Sørlandsbanen kjenner jeg kvalmen krype høyt opp i adamseplet. Ikke fordi toget kjører fort i svingene, men med tanken på at pengene jeg betaler i skatt, billett og til kundekort blant annet går til eiendoms-direktørens nye slips.
Nils A Raknerud
vaktmester på Deichman, Oslo
nilsamund@gmail.com 
Tilbake til hovedside
Tilbake til oversikt tekster