Klikk for å komme til raknerudvillaens hovedside der du blant annet kan finne alle mine korttekster fra de siste årene eller lese om mine tre romaner, hvorfor jeg kaller hjemmesida for raknerudvillaen m.m.

3 om kommunismens mørke sider

… en gang medlem i Norges Kommunistiske Parti Arnulf Øverland

… en gang leder av Rød Valgallianse mellom AKP og uavhengige sosialister Aslak Sira Myhre

… en gang sentralt redaksjonsmedlem i Klassekampen og medlem i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninstene) Roald Helgheim

Og til slutt noen tanker fra en som dels er stolt, dels er kritisk til sitt eget AKP-medlemsskap:

Autoritære regimer og tendenser har dukket opp i alle politiske farger. Amerikanere kjempet for Latin-Amerikas frigjøring, bare for selv å overta det spanske imperiets rolle. De holder på så godt de kan fortsatt. USA tilstedeværelse på Guantanamo bygger på en spansk-amerikansk avtale i 1898.

Norske forfattere skilte lag i synet på Stalins Moskvaprosesser, en tale av Arnulf Øverland holdt i 1937 er gjengitt her.

Historieløsheten åpner for at nye generasjoner kan følge autoritære regimer. Det gleder meg at det var et Gatas Parlament-medlem, altså en representant for en yngre generasjon venstre-radikale, som gjorde meg kjent med Øverland-talen nylig. Og det er ille at ledelsen i AKP aldri trakk fram en slik kritisk røst.

Først i 1990 tok AKP tok et ordentlig oppgjør med stalinismen. Forfatteren Tor Obrestad skal ha mye av æren for dette.

To autoritære systemer/tendenser rir fortsatt verden som en mare, de har sammenheng med RELIGION, først og fremst de tre største, og KAPITALISME, som flertallet av menneskene synes å betrakte som gudegitt.


Når media og enkeltpersoner i dag ensidig tuter ørene våre fulle om AKPs "skrekkelig regime", hvordan de (vi) gjennom tidsskrifetet PROFIL ødela den frie litteraturen i Norge, er det ikke alltid dette gjør oss klokere.
Eller sagt på en annen måte:

Jeg er dritt lei, som kommunist, av å stå skolerett
hver gang en gærning og eller høyreekstremist smeller av en bombe!



Hilsen
Nils Amund Raknerud
2011