Kritisk holdning er tillitsvekkende

Innlegg i dagsavisa Klassekampen man. 20.januar 2003

Til debatten om antiintellektualisme i AKP: Jeg skrev en gang et internt brev som medlem av AKP(m-l), til Klassekampen med kopi til Sentralkomitéen. Jeg spurte hvorfor man måtte ha profilen til de fem store Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao på trykk hver bidige dag. Det var et kort brev. Men jeg husker at jeg spurte om f.eks. Stalin var avbildet på grunn av sine teoretiske skrifter eller sine meritter ... Det var jo en viss forskjell mellom liv og lære.

Jeg fikk aldri noe svar fra hverken KK eller Sentralkomitéen. (Noe som var et klart vedtekstbrudd.) Men jeg fikk en kommentar til mitt brev fra min kontakt oppover i oppover i apparatet. Kommentaren var ”Råttent!”

(Det hører til historien at hun er meget flau over denne kommentaren i dag.)

Antiintellektualismen var ett av mange fenomener i den marxist-leninistiske bevegelsen og levde side om side med det stikk motsatte. Alt det gode fritar imidlertid ikke fra å grave i det dårlige.

Avisa Klassekampen skal være kritisk til bevegelsen som skapte den. På den måten kan vi, vi som regner oss som radikale, revolusjonære, sosialister, kommunister eller hva du vil, oppsummere historien og forsøke å lære av den. Tenkninga slutter ikke med en oppsummert kritikk. Det er heller der den begynner. Vi må gjøre det, og vi må gjøre det allment kjent, skal vi oppnå troverdighet med et alternativ ... som ennå ikke er meislet ut.

George W.Bush har vitalisert uttrykket korstog. Å kalle Magnus e.Marsdals skriving om dette for korstog er latterlig (se KK 15. og 17.januar 2003 m.m). Det religiøse preget var vel heller noe som ridde oss i m-l-bevegelsen. Ikonene til Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao som fast vignett hver dag fra slutten av 1960-tallet helt fram til høsten 1983. Dag etter dag etter dag. Det kaller jeg religiøst.

En selvkritisk innstilling til det tidligere menighetsbladet Klassekampen og tilliggende herligheter, er en forutsetning for å komme videre.

Nils A.Raknerud

vaktmester på hovedstadsbiblioteket