Trykt i Tvedestrandsposten lørdag 25.mai 2001

---

Ild og halvmåne

Kristnigen av kelterne gikk forholdsvis fredelig for seg, og med langt færre martyrer enn andre steder, fremholdt Harald Olsen i sitt foredrag med musikk, lysbilder og dikt under Lyngør Poesifestival som ble avviklet for første gang nå i pinsen. Godt at Olsens opplegg ikke ble annonsert som det det var, en andakt; da hadde jeg neppe betalt for å komme inn. Andakt eller ei, interessant var det lell, for jeg slutter ikke å undre meg over hvorfor eksistensiell og religiøs søken og undring stadig ender opp i sin motsetning. Enten mennesket befinner seg på den kristne halvkula eller under islams brennende sol, har hennes undring en stygg tendens til å stoppe opp med det motsatte av religiøs undring; nemlig med hellig overbevisning og fasit, Bibelen eller Qu’ran eksempelvis.

Men ser man nærmere etter, er religionene fulle av lånegods. Sirkelen som forbinder det keltiske kristenkorsets armer er en overlevning fra førkristen dyrkelse av solguden, kunne Harald Olsen fortelle fra sin bok Ilden fra Vest. På sydligere breddegrader, der solen kan være smertelig varm, blir et annet himmellegeme gjerne foretrukket som objekt for religiøs dyrkelse. Men også den lindrende halvmånen er et hedensk symbol; for muslimene. En før-islamsk overlevning skriver Walid Al-Kubaisi i sin essayistiske brevroman Halvmånens hemmeligheter. (Panagruel forlag)

Walid Al-Kubaisi var for øvrig et av høydepunktene på dette meget prisverdige tiltaket til Trine Jenssen, Benedikte Berntzen og Gunhild Nymoen. Måtte Lyngør Poesifestival få et langt liv. For ikke å si evig.

Harald Olsen brukte aldri uttrykket hedensk. Men at kristiningen kostet få martyrer, punktum – det er like subjektivt og ekskluderende som mye annet fra den religiøse fronten. Hva med de som falt for kristent sverd, er de kun som slakt å regne? Dagens martyrer, selvmordsbomberne, tenker vel heller ikke så mye på sine ofre. Selv venter dem et evig liv, ikke sant?