Dette er en omarbeidet versjon av en tekst trykt på Klassekampens bakside onsdag 14.august 2002.
Et karstykke skal gjøre godt inntrykk
Med glimt i øyet tok danseren noen forberedende runder på gulvet. Hun, partneren hans, sto på en stol og holdt den svarte hatten hans på stake. Tredjemann, spelemannen klemte til med en låt det var skikkelig sug i. Selv om musikken var av samme, kjente sjanger som "gnikkinga" du ofte hører på dampradioen - og som en urban sjel som meg gjerne slår av, var dette noe helt annet og praktfullt.
Vi var gjester på internasjonalt bryllup i Numedal. - Nå skal festlydens utenlandske gjester oppleve tradisjonell norsk musikk og dans på sitt ypperste, annonserte brudgommens far med stolthet.
Vi innfødte - urbane eller ikke - fikk òg en virkelig fin opplevelse. At dansekaren slo hjul, tok kosakktrinn og nær på slo begge hæler i skulderbladene sine, hører til den
rent akrobatiske siden av saken. Elegansen, sensualiteten og det maskuline trøkket i dansen og musikken er vanskelig å formidle i ord.
Og da hatten var kommet høyt nok - et drøyt hode over den rake danserens hodehøyde - slo han til den med foten og sendte den som et skudd skrått over langbordene, nesten litt under vår hodehøyde, med en kraft som lagde bølger i vinglassene.
Oppvisninga var et høydepunkt i bryllupsfesten ... ordet bryllup kommer forresten av brudelaup ... ja, vi lurte nesten på om ikke den vakre bruden ville løpe av gårde med den flotte, mannlige danseren i stedet.
Vi skålte!
I mitt glass hadde jeg rødvin. Senere på sommeren skulle jeg høre om et annet karstykke, der en annen rød drikk, Blody Mary inngår som en ingrediens i historien.
I motsetning til det ovenfor omtalte, som jeg altså hadde stor glede av å se, var det andre karstykket noe jeg bare hørte om på butikken - og takk for det!
Begge kartstykkene er selvsagt av det slaget som gjør inntrykk. For et karstykke er nettopp noe de unge menn foretar seg for å gjøre inntrykk på de unge kvinner. Natur og kultur i skjønn forening, kunne man kalle det.
Men først noen ord om den røde drikk: Dronning Mary I av England lot kjetterske protestanter dingle eller halshugge og hun fikk derfor tilnavnet Bloody Mary. En cocktail-drikk med tomatsaus og vodka er oppkalt etter dronninga. Dette er informasjon du må helst til bibliotekets leksika for å finne; internet har en ahistorisk og kommers versjon du skal ta med en klype salt. I Bloody Mary-drinken kan du for øvrig ha både pepper og salt, gjerne worcestersaus attpå.
Men altså:
Ei jente på butikken hadde vært på Quart og kunne fortelle om den fæle opplevelsen. Nå er ikke meningen å sverte dette utmerkede musikkarragement. Riktignok hadde det gjort et inntrykk på den unge, fagre jenta, det en kar der hadde foretatt seg. Om enn ikke et særlig positivt inntrykk. Men hvis all reklame er god reklame, så er
vel alle karstykker gode karstykker og hvordan man gjør inntrykk spiller ikke så stor rolle, bare man gjør inntrykk.
Hvor denne Quart-karen hadde fått sine opplysninger fra, aner ikke jeg, men han påsto at drinken opprinnelig var sammensatt av vodka og blod. Sånt imponerer jo sikkert noen. Ikke nok med det. En sykepleier fikk betalt (for én gangs skyld godt) for å tappe noen edle dråper fra den barske karens arm, lår eller hva vet jeg. Blodet ble tilsatt en klunk vodka, en dash s & p og - vær så god. Blandingen ble inntatt av blodgiveren sjøl, svelget og - beholdt.
Imponerende?
Han får ingen fjær i hatten av meg.
22.sept. 2002
Nils A.Raknerud