Teksten under skulle vært trykt i Klassekampen torsdag 3. februar 2011, på baksidespalta I DAG med bidragsytere utenfor avisen. Dessverre sto en annen, refusert versjon på trykk. Her få du en rikige versjonen. Kronikk - og debattred. Tollef Mjaugedal, red.sekr. Eivind Trædal.

Hva skal kanariene gjøre etterpå?


«Por favor.» På mitt peneste skolespansk spør jeg sjåføren hvorfor ingen buss følger rutetabellen på bussterminalen, og får et flåsete svar på dårlig engelsk om at så mange «nais leidis» spør om alt mulig. Køen av utålmodige pensjonister vokser. Alle skal til hotellene sine langs sørkysten av Gran Canaria.


Turismen er selve livsgrunnlaget på hele arkipelaget, igangsatt av Franco med en voldsom eskalering de siste 30-40 årene. Det er nesten umulig å finne en fredet plett med bare innfødte. Overalt labber nygrilla, småfeite turister rundt i vasne vaskehatter, knelange khakishorts og slitte sandaler og snakker norsk, svensk, tysk eller engelsk.


Gran Canaria er et kontinent i miniatyr, og Las Dunas de Maspalomas er et lite ørkenområde på sørkysten, en lang sandstrand mot turistinfernoet Playa del Inglés. Midtveis ligger  Zona Naturista der vi kan nyte sola, sanden og sjøen. Naturister er fredelige folk. Men Atlanterhavet er ikke fredelig. Vi har bevitnet flere drukningsulykker her. Folk gir blaffen i røde flagg og kaster seg overopphetede rett i skumsprøyten. At suget ut igjen er kraftig viser forandringen i topografien. De grådige bølgene har jafset i seg 20-30 meter av sandstrandbredden siden i fjor, igjen står lavasteinblokker og Dalí-aktige sandsteinsformasjoner, pluss et tjukt belte av rullesteiner som roterer i de frådende brenningene.


Den høflige eldre nattevakten der vi bor liker å kunne snakke med noen gjester på sitt eget språk. Da han kom hit for 40 år siden gikk sanddynene hundre meter lenger opp i høyden, flere kilometer innover øya. Han tror Las Dunas vil være helt borte om 40 år til. Da vil de digre hotellene stå spøkelsesaktige nærmest i løse lufta. 


På siste meningsmåling går nasjonalistpartiet kraftig fram på alle 7 øyene. Kanskje ønsker folk seg en egen Franco for å få orden på landet. Nattevakten mener at alt var fint de siste 20 Franco-årene. Men selv en diktator må gi tapt for naturkreftene. Hvis stranda blir borte forsvinner turistene også. Lurer på hva folk skal leve av her da. Fiskerlandsbyene er overtatt av turoperatørene. Jordbruket er i mikroskala. Arbeidsløsheten er rundt 30%, blant ungdom over 60%. Utdanningsnivået er dårlig. En revolusjon er ikke sannsynlig her.Tvert imot gleder man seg over  turistøkningen pga revolusjonen i Egypt. Samtidig avdekkes stadig flere massegraver og brønner der Franco kvittet seg med sine motstandere.


Lillibeth Lunde

 bettamor(at)hotmail.com 


Til Lillibeths tekster

Til Raknerudvillaen der Lillibeth er å finne i det store vinduet til venstre