Klassekampen Trykt på Klassekampens bakside lørdag 14.oktober 2000.
Kåre og Kadra

 

Da jeg så ham på fortauet, gjorde jeg kuvending og durte rett bort til min gamle venn. Hadde ikke sett ham på årevis, heller ikke kona hans, som jeg jobbet sammen med på fabrikken i sin tid. Hun og jeg diskuterte ofte rasisme og kulturforskjeller, og jeg følte det vel kanskje som en oppgave å finkjemme hjernekassen hennes for rasistisk tankegods og luke det ut som best jeg kunne. Det samme gjaldt Kåre. Det var den gangen mange i min omgangskrets snakket om politisk framskredenhet versus tilbakeståenhet. Huttetu.

 

Da jeg så Kadra og TV2s program her forleden, tenkte jeg: Dette (omskjæring) hørte jeg om første gang for 20 år siden! Men da ville jeg nærmest ikke tro det. For skrekkhistoriene om omskjæring av kvinner ble fortalt i samme veiva som at disse svartingene må holde seg unna landet vårt. Dermed var jeg mobilisert til min antirasistiske gjerning. Og ferdig med det. Intellektuelt lat som jeg var, brydde jeg ikke hjernen min med hvorvidt slik omskjæring fant sted, i hvilket omfang, med hvilken begrunnelse, langt mindre om det ville ha noe med norske jenter å gjøre.

 

Nå har jeg snudd bilen og tar opp igjen praten fra 20 år tilbake som om det var i går. For det er jo nettopp rasisme, sier jeg, å nekte å se dårlige sider hos en annen, på grunn av dennes hudfarge. Kåre nikker lurt og er enig.

 

Det sies at det er en avsporing å blande islam inn i diskusjonen om omskjæring. Den påstanden er i seg selv en avsporing. Til og med min gamle såkalt-rasistiske venn vet utmerket godt at denne uskikken var utbredt lange før Muhammed ble påtenkt. Men TV2 klarte å sette bjella på katta. Og katta er i dette tilfellet ledere som ikke sier nei til denne fæle tradisjonen. En islamsk leder på Grønland i Oslo er ikke helt sammenlignbar med presten på Ullern. Det har noe med de to religionenes ulike autoritet og forhold til det sekulariserte samfunnet for øvrig å gjøre.

 

Venstresida har et lik i lasten. Vi har knapt gått inn på problematikken med omskjæring og furter om avsporing når noen gjør det. Vi har smilt alt bort med snilt snakk om fargerikt fellesskap. (It looks more like separated colours of Oslo town, to me.) Burde vi ikke heller se nøyere på et annet fellesskap, nemlig det som hersker mellom kjønnslemlestelse og pornoindustrien, mellom kjøttbutikkbladene du finner på bensinstasjoner overalt, og perversiteter i tradisjonens og religionens navn? Og ikke mildne kritikken på grunn av hudfargen?

 

Det var godt å få snakket ut med Kåre.