Takk for en fin kveld, min Eidsvoll-debut på Gårdsbakeriet tenker jeg tilbake på med stor glede og en smule stolthet!

Det går ei linje fra bygda mi, Balkeby, som ligger midt i Oslo, via Eidsvoll til Hamar. Der lå RAKNERUDVILLAEN. (Så går det an å dra en strek rett vest til Helgøya på Mjøsa. Mer lar seg ikke spore.)

Advarsel: Du entrer nå et sted det går an å lese seg bort. Det er meningen.

Hva har villaen med Nobelprisvinneren i litteratur å gjøre?

Her er min fars familie og en den om der de bodde

Her kommer det første, presentasjonen, som jeg leste på Eidsvoll:


NILS AMUND


Nils skulle jeg hete

etter fars døde bror

det var bestemt 

rett før presten kom

far min la til sitt eget navn Amund

i siste sekund

fortalte mor en dag

da var far også død


jeg ble døpt på sykehuset 

slik skikken sier

når krisen inntreffer

jeg var gul som en liten kantarell

mor holdt meg og skrek

sykepleieren fant ikke legen

hentet presten i stedet


jeg kom ikke til Gud

Han kom til meg

det var helt all right

så lenge det varte

jeg husker ikke når 

gud døde fra meg


så det hjalp ikke så mye

den gjesteopptreden der

livet ble like gær’nt

slett ikke gær’nt



Denne hjemmesida er bygd etter klipp og lim etter "HTML for Dummies," en tidlig utgave.
Om ikke alltid så raffinert, så iallfall enkelt.



Såpass konsentrasjonskrevende er det og, at det bremser seniliteten. Og potensen, hvis man holder på for lenge!



Her kommer to erotiske, eller en smule vovet, som det heter på Høy-Oslosk:



SULTEN


jeg var for sulten

slukte deg med hud og

hår oppetter leggene dine

slik ble jeg selv fortært

i fortellingenes skoger

der stiene aldri vender tilbake








På det neste har jeg rappa tittelen fra en allerede nevnt Nobel-prisvinner i litteratur.






BEYOND THE HORIZON




Jeg elsker den horisontale nyansen

i grått og blått

slik jeg elsket  muslingen som svømte 

i saltvannet 

i øya dine 

etter at vi hadde elsket  



blind som en nyfødt katt

sugde jeg igjen og igjen

de gapende krabbeklørne dine

til jeg en vakker dag 

jogga sidelengs rett i tegna

  



muslingen som svømte 

i øya dine

etterpå 

var fri

uten skjell



og ennå visste vi ikke 

ville heller ikke vite 

om horisonten var kanten




******************************
Noen ganger ser jeg det som skjer utenifra, det blir en bitteliten fortelling — som da jeg våknet av at det gikk i døra ... men personen gikk UT, ikke inn.
Det lå en tekst der, en tekst med spenning. Det var noen tiår siden.




KORT SKRIVEKURS


Du bråvåkner

seinhøstes aleine i storstua

milevidt fra folk svarte vinduer   

av at

et menneske går UT

lukker døra forsiktig etter seg

uten et ord

ikke engang stillheten etterpå 

gir seg til kjenne


du går etter 

kommer ut 

av deg sjøl 

der ingen andre er


et sted ute i svarte natta  

løfter en hegre vingene

og skriker avskyelig


sjøen ligger stille

fylt til randen av morild

du lar deg gladelig drukne 

i din egen lysende stillhet 


da først

kan du gi deg hen 

til overskridelsene i språket

galskapen 

og roen 

i din egen uskrevne tekst





Takk for meg. Håper vi sees i 2017.

Julaften 2016 00:06
Nils Amund Raknerud
Vil gjerne ha en tilbakemelding fra deg.
nilsamund (a]gmail.com