Teksten under er trykt i Klassekampen tirsdag 16. november 2010, på baksidespalta I DAG med bidragsytere utenfor avisen. Kronikk - og debattred. Tollef Mjaugedal, red.sekr. Eivind Trædal.



Jakkemerket


En lastebil var følgebil for oss. De yngste, eller de eldste, som ble slitne i bena, kunne få sitte på lasteplanet en del av strekningen. Jeg ble spurt flere ganger, men takket nei. Jeg var 12 år og ville gå sammen med mormoren min, mektig stolt over at hun var en av dem som arrangerte dette. Atommarsjen fra Porsgrunn til Skien i 1963. Hun og jeg gikk på studiesirkel, en av forløperne til organisasjonen Nei til atomvåpen, som ble stiftet i 1979 med Ole Kopp i spissen. Gruelig stolt fortsatt er jeg over at mormor var før ham. Hun holdt hovedtalen foran rådhuset i Skien etter marsjen.


Hun hadde en merkelig hatt på den tiden, i gult og svart flettet strå med svart slør og en knapp midt foran som så ut som en liten lykt eller et øye. Min mormors tredje øye. Hun var ganske spesiell,  mormor, på godt og vondt, ørlite manisk-depressiv, teosof, rasende på Moralsk Opprustning (MRA), opptatt av politiske spørsmål og stor beundrer av Martin Luther King Jr. Hun hadde bakgrunn i Mot Dag-bevegelsen og illegalt motstandsarbeid under okkupasjonen, med en bror som var medlem av NS og en annen som var erklært kommunist.


Fra studieheftene og flimrende svarthvitt-bilder på TV av soppskyene over Hiroshima og Nagasaki fikk jeg inngående kunnskap om effektene av disse våpnene. Mennesker innen en viss radius fordampet rett og slett, lenger unna ble folk brannskadde, blindet, stråleskadde og led en langsom død. Barn ble senere født med misdannelser. Jeg var livredd og er det fortsatt. Drømte om natten om atomeksplosjoner, sjokkbølgen, den intense heten som ville følge, alt som kom etterpå. Jeg syntes bomberommene på skolen var utrolig teite. Dusje av seg atompartikler, liksom. I radioaktivt vann-?


I år er det 65 år siden USA brukte disse våpnene mot mennesker. 200 000 – 300 000  mennesker drept pga to smell. Siden har ingen turt. Men uhyggelig mange land har dem, eller ønsker å ha dem, fortsatt. Til tross for at den kalde krigen tok slutt i 1986. Da var det anslagsvis 70 500 atomvåpenstridshoder i verden, nok til å utslette verdens befolkning 25 ganger. Nå finnes det rundt 27 000. Men noen gir ikke opp kampen. Norske Leger mot Atomvåpen. International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW). Der leder min venn Bjørn internasjonalt råd. Og har et jakkemerke med samme symbol som den nålen mormor og jeg bar i 1963.

Lillibeth Lunde
bettamor(at)hotmail.com


Til Raknerudvillaen
Til andre tekster av Lillibeth som er tilgjengelige her i www.raknerudvillaen.no